NATO vil prøve å finne et kompromiss angående Ukrainas ambisjon om medlemskap

Møte med NATOs utenriksministre. Foto av Lise Aserud (Reuters/Scanpix).

NATOs utenriksministre samlet seg i den norske hovedstaden torsdag i en rekke møter for å prøve å finne et kompromiss om ulike spørsmål: Ukrainas aspirasjon om å bli med i Alliansen, økningen i utgiftene og en ny leder av organisasjonen.

Lagt til en andre seksjon.

Russlands krig i Ukraina aktiverte den vestlige militæralliansen, som ble opprettet for nesten 75 år siden for å skape en defensiv plattform mot truslene fra Sovjetunionen på den tiden.

Men med litt over en måned igjen til NATO-lederne møtes i Vilnius, er meningene uenige om de viktigste sakene. Hovedspørsmålet er Kievs ønske om å bli med.

I forkant av Vilnius-møtet forventer fagforeningen tøffe samtaler, inkludert forhandlinger om sikkerhetsgarantier eller forsikringer for Ukraina og ønsket om å bli med i NATO, sa Jens Stoltenberg, generalsekretær i Alliansen, som krever konsensus for å ta beslutninger. , tirsdag.

Jeg kan ikke forutsi utfallet av diskusjonen, men det er klart at alle NATO-allierte er enige om at NATOs dør er åpen, la han til.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy, støttet av organisasjonens østflanke, ber om en klar kunngjøring på julimøtet om at Kiev vil slutte seg til så snart krigen med Russland er over.

Ukraina godtar å ikke bli medlem så lenge kampene pågår på landets territorium, men ønsker at Alliansen ikke begrenser seg til det vage tilbudet som ble gitt i 2008 om å motta det for en dag.

NATO-diplomater sier at den dominerende militærmakten, USA, fortsatt ikke er klar til å undertrykke utover den abstrakte garantien som ble gitt i en alder av 15 om at Ukraina en dag vil kunne bli med.

NATO-medlemskap betyr at Ukraina vil være underlagt artikkel 5 i det kollektive forsvaret av Alliansen, ifølge hvilken alle allierte må hjelpe til med å forsvare Ukraina i tilfelle et angrep.

Til tross for uenighetene er NATO-diplomater håpefulle om at et kompromiss vil bli funnet under intensive forhandlinger planlagt før Vilnius-møtet.

En mulighet er å støtte den doble garantien for sikkerhet for Ukraina på Alliansens grenser. Frankrike sa at de var klare til å gi visse garantier.

Derfor er det store spørsmål om hvordan forpliktelser overfor Ukraina kan oppfylles.

På et praktisk nivå har Stoltenberg som mål å implementere et tiår langt program for å hjelpe den ukrainske hæren med å oppgradere til vestlige standarder, som det vil bli bevilget 500 millioner dollar til. EUR per år.

Dette vil komme på toppen av de titalls milliarder dollar i våpen som allerede er sendt av de allierte for å forsvare seg mot invasjon.

Den nye sjefen for NATO

Et annet viktig tema som ble diskutert på Vilnius-møtet vil være det nye målet om å øke forsvarsutgiftene til alle NATO-medlemmene til minst 2 % av bruttonasjonalproduktet (BNP).

I fjor nådde indikatoren kun syv medlemmer, og nå er fagforeningen enige om at 2 % skal bli nedre grense, ikke øvre grense.

Men landene i Øst-Europa, som allerede har økt forsvarsutgiftene til det maksimale, er skuffet over alliansens manglende ambisjoner.

På den annen side er land som Canada og Luxembourg motvillige til å overspesifisere sine bredere mål.

Et annet spørsmål som truer stadig mer intenst i organisasjonens ukuleler er hvem som skal bli Mr. Stoltenbergs etterfølger som NATOs generalsekretær.

Norges tidligere statsminister har hatt stillingen siden 2014, og i fjor, etter at Russland invaderte Ukraina, ble hans funksjonstid begrenset til september i fjor.

En av de mulige favorittene er Danmarks statsminister Mette Frederiksen, som neste uke reiser til Washington for å møte USAs president Joe Biden. Han styrket sin posisjon ved å støtte tredoblingen av Danmarks forsvarsbudsjett i løpet av det neste tiåret.

Det nyeste NATO-medlemmet i den østlige delen av Europa sier imidlertid at tiden endelig er inne for at en politiker skal tiltre og insisterer på at han ikke skal domineres av en enkelt region.

Estlands statsminister Kaja Kall, Rumenas president Klaus Iohannis og Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace er også oppført blant kandidatene.

Ifølge Diplomat, hvis det ikke er noen klar favoritt, kan Stoltenberg, som sier han ikke har noen intensjon om å fremme sitt kandidatur, bli bedt om å bli enda lenger til neste år.


Reproduksjon av informasjon fra nyhetsbyrået BNS i offentlige nyhetsmedier og på nettsider uten samtykke fra UAB «BNS» er forbudt.

Velg selskapene og temaene som interesserer deg og vi informerer deg i et personlig nyhetsbrev så snart de er omtalt i Business, Sodra, Registersenter, etc. i bratsj.