Det er ingen tvil om at denne forespørselen vil bli avslått.

Pårørende til ofrene frykter imidlertid at ABBrave bruker rettsmøtet som en plattform for å lufte sine politiske synspunkter og oppfordrer til at han ikke får den oppmerksomheten han søker.

Sør-Telemark regionrett skal behandle ABBreiviks begjæring om prøveløslatelse på sikkerhetsgrunner i gymsalen ved Hay fengsel, hvor han sitter fengslet.

I 2012 ble ABBreivik dømt til 21 års fengsel av retten for å ha drept 77 mennesker. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Den gang var det den strengeste straffen i norsk lov. Lover ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraff.

Ti år senere, i fengselet, fikk ABBreivikas for første gang retten til å søke om prøveløslatelse.

22. juli 2011 drepte ABBreivik, nå 42, ​​totalt 77 mennesker.

Først detonerte han en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter en eksplosjon som tok livet av åtte mennesker, reiste ABBreivikas til øya Utioja, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept på en sommerleir i Arbeiderpartiets ungdomslag.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

ingen omvendelse

Dette er de dødeligste angrepene i Norge siden andre verdenskrig. Det er ingen tvil om at retten vil avslå ABBreiviks anmodning om tidlig løslatelse.

– I Norge, som i enhver annen rettsstat, har en domfelt rett til å søke om prøveløslatelse, og ABBreivik har bestemt seg for å benytte denne retten, sier hans advokat, Øystein, til AFP. Storvik.

I retten og i alle sine tidligere kommentarer hevdet ABBreivik å ha tatt avstand fra vold.

Men Tore Bjorgo, direktør ved Senter for studier om ekstremisme (C-REX) ved Universitetet i Oslo, sa: «Ideologisk har han ikke blitt en liten ekstremist».

«Han presenterer seg nå som en nasjonalsosialist, og selv om han sier at i det minste for ham er den væpnede kampen en saga blott, har han på ingen måte avviket fra massakrene han organiserte og som han anser som absolutt legitime,» sa han. .

I 2016 likestilte ABBreivik seg selv med Nelson Mandela i sin rettsklage for hans isolasjon i fengsel, og sa at han hadde gått fra væpnet konflikt til politisk kamp.

Denne ekstremisten, som drepte de fleste av ofrene sine med en kule i hodet, viste imidlertid aldri noen tegn til omvendelse.

Hver gang han dukket opp i retten, sendte han propaganda som beskrev 1,5 tusen mennesker. i manifestet han publiserte før massakren. Under møtene viste ABBreivik også en nazihilsen og underviste i monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.

En «stor belastning» for familier

For de pårørende til ofrene ble hver høring og ABBriviks opptredener under dem en vanskelig prøvelse.

I forkant av den endelige høringen, som skal vare i tre dager og sendes direkte, sa Victims Support Group at de ønsket å «oppmuntre til så lite oppmerksomhet som mulig til terroristen og hans budskap».

– Enhver omtale av denne saken, og av terroristen spesielt, er en stor belastning for overlevende, pårørende og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.

Massakren i 2011 utløste andre angrep, inkludert angrep i Christchurch, New Zealand, i mars 2019, da en mann som erklærte seg pro-hvit ved to moskeer, drepte 51 mennesker og skadet 40 andre.

I Norge er det knapt snakk om ABBreiviks rett til tidlig løslatelse etter kun ti års fengsel, da det er liten tvil om at han vil bli avvist.

Det er mer bekymring for oppmerksomheten ekstremisten vil få ved behandling av søknaden.

«Jeg synes det er absurd at han får så mye oppmerksomhet når han ber om å bli løslatt etter bare ti år i fengsel,» mistet Lisbeth Kristine Royneland, lederen av støttegruppen, den 18 år gamle datteren til under angrepet i Utio på Norwegian. kringkaster NRK.

Til tross for den eksepsjonelle karakteren av ABBreiviks forbrytelser, understreker Norge at de behandler ham som enhver annen fange.

I 2016 ble ABBreivik, som eier tre kameraer i fengsel, en TV, DVD-spiller, spillkonsoll og skrivemaskin, funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig» og «nedverdigende» behandling fordi han holdes atskilt fra de andre fangene.

Lagmannsretten opphevet denne kjennelsen.

– Rettssakene og måten de ble utført på er på en måte en seier for rettssikkerheten mot terroristen Breivik, sa C-REX-sjef Tjorg.