For oppdagelsen av «genetisk molekylær saks» har han allerede mottatt Warren Alpert-prisen fra Harvard University og, sammen med årets nobelprisvinnere i kjemi, den prestisjetunge Kavli-prisen tildelt av Det Norske Kjemiske Akademi. Vitenskaper.

Selv om verdens mest siterte vitenskapelige tidsskrift «Nature» påpeker at J. Doudna og E. Charpentier og deres kolleger utvilsomt fortjener en pris for oppdagelsen av genredigeringsteknologi, er flere andre forskere også nevnt som hovedmedforfatterne av opprettelsen av den. . og utvikling – biokjemiker VU V Sišknys, vitenskapsmann George Church fra Harvard University og vitenskapsmann fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), dr. Feng Zhang.

Den innflytelsesrike økonomiske publikasjonen «Forbes» påpeker også at for første gang i historien ble Nobelprisen innen kjemi i år delt av et team av kvinnelige forskere, men VU-forsker prof. . V. Siksnys.

MIT-nettportalen «Technologyreview.com» reiser spørsmålet om hvorfor det ble besluttet å tildele Nobelprisen i kjemi til kun to kvinnelige forskere, mens prisen vanligvis kan deles ut til forskerteam bestående av maksimalt tre forskere. Den hederlige tredjeplassen kunne bli besatt av V. Šikšnys og F. Zhang, som gjorde lignende funn og var blant de første som viste at CRISPR-Cas9-teknologi kunne brukes i menneskelige celler. Det er akseptert at selv om E. Charpentier og J. Doudna har gjort et svært viktig arbeid for å gjøre CRISPR-Cas9-teknologien til et arbeidsverktøy, demonstrerte V. Šišknys i 2012 uavhengig at kutting av DNA produsert av Cas9-proteinet kan brukes for programmert genomredigering.

Også i 2018 trakk magasinet «Science» oppmerksomhet til det faktum at V. Šikšnios gruppe i 2011 var de første i verden som demonstrerte at CRISPR-Cas9-systemet kan overføres fra en bakterie til en annen, og at Cas9 er det eneste proteinet i system som er nødvendig for å beskytte bakterier mot virus.

Det tyske avisen «Der Tagesspiegel» kritiserer også rettferdigheten til den vitenskapelige verden og påpeker at det dessverre noen ganger er lettere og raskere å gjenkjenne betydelige vitenskapelige funn hvis de gjøres i laboratoriene til verdenskjente universiteter.

Dagbladet nevner at professor V. Šikšnys fra VU var verdens første forsker i 2012 etter å ha beskrevet sitt arbeid med potensialet til CRISPR-Cas9-systemet, men manuskriptet hans ble avvist av redaktørene av det prestisjetunge tidsskriftet Cell (senere innrømmet redaktørene at de tok feil fordi artikkelen hadde stor vitenskapelig verdi). En måned senere sendte forskeren manuskriptet til artikkelen sin til Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, hvor det ble publisert tre måneder senere. Dessverre var ikke lenger V. Šišknys den første. E. Charpentier og J. Doudna, som sendte inn manuskriptet sitt til redaksjonen til «Science» senere enn V. Šiksnys, klarte å publisere arbeidet sitt først.

CRISPR-Cas9-teknologien, utviklet og utviklet av minst 4 til 5 team med forskere, tillater ekstremt presis redigering av DNA til organismer. Dette åpner for muligheten for å behandle menneskelige genetiske sykdommer eller skape nye varianter av planter og dyr. Det er håp om at denne teknologien i fremtiden vil bidra til å kurere de mest komplekse sykdommene, inkludert AIDS forårsaket av humant immunsviktvirus (HIV), Downs syndrom og arvelige hjertefeil. Dessuten begynner denne teknologien allerede å bli brukt i landbruket – det er planlagt å lage plantevarianter som er motstandsdyktige mot tørke eller andre ugunstige jordforhold.

Dermed ble denne revolusjonerende oppdagelsen gjort samtidig i laboratoriene til minst to globale universiteter, inkludert Vilnius University. Virginijs Sišknis» forskning kan med rette betraktes som en del av årets Nobelpris.