Derfor er jeg litt skeptisk. Selvfølgelig kan jeg se at teknologi kan kjøre sikrere enn mennesker. Men i ekstreme tilfeller, i potensielle hendelser, er det fortsatt viktig å forstå hvem som vil bli siktet. Inntil det er klart, er jeg skeptisk til rask selvkjøring.

– Hvor ofte besøker du Vilnius og hva er de viktigste forskjellene du ser sammenlignet med Tallinn?

– Tidligere måtte jeg besøke veldig ofte, flere ganger i året, nå kanskje en gang i året eller til og med annethvert år.

På grunn av forskjellene er det vanskelig å svare på. Jeg tror begge hovedstedene har for mange nabolag bygget rundt biler, som bygger dem. Når vi planlegger nye områder tenker vi alltid på hvor vi skal sette alle bilene, og det er fornuftig, sånn er det overalt i verden.

Men jeg tror det er veldig viktig for neste generasjon byplanleggere å fortsette og fremme initiativer som Neris-kysten der du kan løpe langs den vakre elven. Elven i sentrum av hovedstaden er en velsignelse, og du bør få mest mulig ut av den. Turer, sykkelstier, muligheter for å komme seg rundt med offentlig transport er trender som må finne sted i Tallinn og Vilnius.

– I Vilnius kalles forsøk på å menneskeliggjøre gatene ofte for gateinnsnevring og det er ikke alle som er fornøyd med dette, sjåfører klager over at det er vanskeligere å kjøre i byen. Hva synes du om behovet for at byer «humaniserer» seg selv?

«Vel, jeg forstår dem.» I de fleste byer, som Paris, har det vært mange initiativer for å smale gater og fjerne parkeringsplasser. Erstatningsalternativer har imidlertid ikke dukket opp i samme tempo. Dette er grunnen til at mange fortsatt er misfornøyde. Nå smaler du på den ene siden inn gatene, og på den andre siden tilbyr du sykkelsti, men i november får du nok ikke lyst til å sykle verken i Vilnius eller i Tallinn. Det kan være vanlig i København, hvor klimaet er likt, men ikke alle i verden kan sykle som danskene eller nederlenderne. Med dette i bakhodet er det svært viktig å investere i positive alternativer, som jeg mener kollektivtransport, inkludert siste mils autonom transport.

– Vi har også et stort rot med f.eks. scootere, som er et annet alternativ, men mange klager over at de blir liggende i et rot, sperrer veien, og sjåførene deres oppfører seg ikke alltid ansvarlig. Hvordan Tallinn forvalter e. scootere?

– Jeg kan ikke si at Tallinn taklet det perfekt, vi har også denne utfordringen. Det er en populær og ganske komfortabel og enkel måte å tilbakelegge korte avstander i godt vær. Men det skal også huskes at det er ganske farlig, spesielt når folk ikke følger reglene og for eksempel kjører og sender sms samtidig, noe som dessverre er ganske vanlig blant unge.

Så jeg tror at problemet her ikke er f.eks. scootere, men en kultur som må vokse. Vi må bli enige om en bestemt etikette, hvordan vi kjører dem, hvor og hvordan vi parkerer dem, det tar litt tid. De er relativt nye og jeg tror ikke det ville vært en løsning å gjøre som Paris som forbyr alt. Det er noe vi vil ha på sikt. Vi skal ha scootere, leiesykler og samkjøring for korte turer, vi vil få flere og flere mikromobilitetsmuligheter. Vi må imidlertid lære oss å bruke dem på en måte som ikke skader andre trafikanter.

– Vinner elbilene terreng i Estland?

– Jeg har selv kjørt elbil i to og et halvt år og er veldig fornøyd med det. Det jeg ser er at ladenettverket blir bedre, det er virkelig raske ladere som kommer ut. Selvfølgelig er han ennå ikke slik at han kan kalles virkelig stor.

Dessuten, hvis vi skulle se på tallene, ville jeg personlig ikke vært fornøyd med adopsjonsraten for elbiler. Jeg synes vi bør fremskynde det, men vi forstår selvfølgelig også at vi akkurat nå fortsatt må betale en premie fordi disse kjøretøyene er litt dyrere enn bensinbiler.

Initiativer fra private bedrifter er velkomne. I Estland har vi for eksempel Grid IO, som har utviklet en applikasjon som lar deg lade en tilkoblet elbil i de timene det er billigst. Litauen og Estland tilhører begge den samme «Nord Pool»-prissonen og vi vet at prisen på strøm kan svinge kraftig i løpet av et døgn eller i en uke.

Jeg lader vanligvis elbilen min en eller to ganger i uken, så appen lar meg velge de billigste tidspunktene. Jeg regnet ut at hvis jeg bare lader i de billigste timene, sparer jeg rundt 200 til 300 euro i måneden, sammenlignet med om jeg måtte kjøre på bensin eller diesel.

Når du tilbyr disse alternativene til folk, tror jeg det er mye lettere for dem å rettferdiggjøre kjøp av elbil.

I Estland starter vi akkurat debatten om bilavgift – Estland er det siste EU-landet som har begynt å snakke om det. Men jeg håper at den nye regjeringen, dersom den aksepterer bilavgiften, vil være gunstig for elbiler og stimulere til utvikling av dem.

– Hvilke samarbeidsmuligheter ser du for Vilnius og Tallinn, og kanskje Riga, for å nå målene du nevnte?

– Vi bør alle se på våre nordlige naboer, Finland, Sverige, Norge, samt Danmark, som er veldig langt fremme på klimapolitikkens område. Klimapolitikk driver i hovedsak innovasjon innen transport. Vi har flotte naboer og vi bør være like innovative selv. Selvfølgelig, hvis det er noe å dele, bør vi det.

Først av alt, transportforbindelser – jeg håper virkelig å se en dag når det vil være mulig å reise med tog mellom Litauen og Estland, dette kan fundamentalt endre måten å reise mellom land på. Nå er vel førstevalget en flybillett, andrevalget er privatbil. Jeg håper virkelig det vil endre seg snart.

– Rail Baltica-prosjektet er forsinket fra år til år, har du noen anslag når det kan skje?

– Så snart som mulig – dette er virkelig et veldig viktig prosjekt for de tre baltiske statene, Polen, Finland. Det er strategisk når det gjelder nasjonal sikkerhet så vel som handel. Et annet veldig sterkt argument er at, du vet, EU gikk med på å finansiere det meste, og det ville være galskap å ikke fullføre det i tide, fordi det ville øke risikoen for å miste noe av finansieringen. Det ville vært et stort tap.

Jeg tror egentlig ikke det er noen politisk uenighet om det lenger. Den største utfordringen er opplevelsen av hvordan man gjennomfører prosjekter av denne størrelsesorden. Det som trengs er mer besluttsomhet og en følelse av at det haster med å fullføre prosjektet i tide.

– Hva vil ifølge deg være prioriteringene til de baltiske landene for fremtiden, som politikerne bør følge?

På umiddelbar sikt tror jeg det ikke er noen annen prioritet som er viktigere enn nasjonal sikkerhet og samarbeid med NATO for å sikre at ingen motstander en gang kan tenke seg å angripe oss. Det er definitivt nummer én. Når man har en slik nabo, vil det være uansvarlig å ha en annen førsteprioritet.

For det andre synes jeg Litauen og Estland har gjort en fantastisk jobb med å heve folks levestandard. For dette må vi takke de hardtarbeidende menneskene, de suksessrike selskapene, men også de gode beslutningene tatt av flere påfølgende regjeringer. Jeg tror det er rom for det å fortsette. Jeg synes Litauen og Estland fortjener å være på samme nivå som de rikeste europeiske landene. Vi har vært på vei i denne retningen i tre tiår, men det er fortsatt en lang vei å gå. Det ville være andre prioritet.

Og for det tredje har vi fortsatt en lang vei å gå grønt med reformer som må dekke samferdsel og andre sektorer. Det er ikke bare moralsk riktig, men det er noe vi må være konkurransedyktige som region eller som individuelle land.

Så vi har tre prioriteringer: å sikre nasjonal sikkerhet, økonomisk velstand og å gå grønt.

– Takk for samtalen.

T. Roivas vil snakke om utfordringene i transportsektoren med LOGIN-deltakere 11. og 12. mai. Billetter til LOGIN, den største innovasjonsfestivalen i de baltiske statene, er allerede i salg, mer informasjon HER.