President i Norge: Litauen er klar til å bidra til reparasjonen av det ukrainske NASAMS

Litauen er klar til å bidra til reparasjon av NASAMS mellomdistanse luftvernsystemer overlevert til Ukraina, sa president Gitanas Nausėda, som møtte representanter for systemprodusenten Kongsberg i Norge mandag.

«Allierte støtter aktivt Ukraina med ulike militære ressurser, inkludert NASAMS luftforsvarssystemer. Litauen er klar til å bidra ved å hjelpe Ukraina med å reparere og vedlikeholde disse systemene,» sa G. Nausėda i rapporten.

kyiv ba Vilnius om å overlevere de tilgjengelige NASAMS-systemene, men Statens forsvarsråd besluttet i fjor å ikke imøtekomme denne forespørselen.

Som presidentskapet rapporterte, var landets leder interessert i de nyeste luftvernteknologiene i Norge og diskuterte også spørsmål om støtte til Ukraina med representanter for selskapet.

Ifølge presidenten er luftvern en ekstremt viktig faktor for sikkerheten til Litauen og hele den baltiske regionen, derfor er «å styrke det nasjonale luftforsvaret sammen med bidraget fra NATO-allierte til sikkerheten til luftrommet vårt svært viktig.

Litauen er klar til å bidra til å hjelpe Ukraina med å reparere og vedlikeholde disse systemene.

I følge presidentskapet understreket G. Nausėda at Litauen aktivt tar til orde for å gi militær hjelp til Ukraina og oppfordrer andre land til å støtte Ukraina i kampen mot angriperen med alle midler, inkludert luftvernsystemer, stridsvogner og kampfly.

Landssjefen understreket at under forholdene under den russiske krigen i Ukraina, må den europeiske militærindustrien operere med full kapasitet slik at reservene til de allierte er tilstrekkelige til å sikre deres egen sikkerhet og gi Ukraina de våpnene som er nødvendige for kamp. .

Under møtet med Stortingets formann Masud Gharahkhani ble bilaterale forhold mellom landene, sikkerhetssituasjonen i regionen og Russlands krig i Ukraina diskutert.

Presidenten understreket på møtet at de kommende månedene av Russlands krig i Ukraina vil være avgjørende og at omfanget og hastigheten på militær støtte fra de allierte derfor er av avgjørende betydning.

Landssjefen ønsket Norges beslutning om å levere stridsvogner til Ukraina sammen med andre land velkommen og understreket at Litauens offisielle støtte til Ukraina utgjør rundt 785 millioner. euro.

G. Nausėda diskuterte også situasjonen i Hviterussland under møtet med Stortingets taler. Lederen av landet bemerket at Hviterussland deltar i Russlands krig i Ukraina som en alliert, og derfor er det nødvendig å øke det økonomiske presset og styrke sanksjonene mot det.

Senere, etter møte med Norges statsminister Jon Gahro Stiore, takket G. Nausėda landet for dets viktige bidrag til sikkerheten i den baltiske regionen og for dets deltakelse i NATO Forward Combat Group i Litauen.

Presidenten understreket at Litauen og Norge grenser til angriperen Russland, derfor setter de også pris på nye trusler og legger særlig vekt på å styrke sine egne land og hele den østlige flanken av NATO.

«Allierte forsvarsutgifter må økes og militærindustrien må operere med full kapasitet.» Vi må gjøre alt for å sikre vår sikkerhet og hjelpe Ukraina med å oppnå seier så raskt som mulig, seieren til alle av oss mot det onde, sa den litauiske lederen i uttalelsen.

G. Nausėda diskuterte forberedelsene til NATO-toppmøtet i Vilnius i juli med den norske statsministeren. Landssjefen understreket at det er viktig å ta beslutninger i Vilnius om å styrke det regionale luftforsvaret, bli enige om oppdaterte regionale forsvarsplaner og øke forsvarsutgiftene.


Alec Fernandez

"Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader."