Swedbanks sjeføkonom, dr. Nerijus Maciulis.

Selv i begynnelsen av fjoråret var hovedårsaken til å hindre forretningsvekst mangelen på ansatte – nesten hver tredje bedrift i Litauen sto overfor dette problemet. I dag ser vi en annen type problemer. Ledige stillinger er på det laveste nivået på et tiår, og arbeidsledigheten har begynt å stige.

Det er interessant at det for halvannet år siden ble registrert rekordmange ledige stillinger – mer enn 30 000. Samtidig ble det registrert mer enn 150 000 personer hos arbeidsformidlingen. arbeidsledige som ikke kunne eller ønsket å fylle disse ledige stillingene.

Hvorfor er det slik at selv om rekordmange bedrifter ikke klarte å finne arbeidskraft, var arbeidsledigheten fortsatt rundt 6 prosent? I mange avanserte vestlige land var arbeidsledigheten også lik eller enda høyere enn i Litauen, men det er også eksempler å følge. Foreløpig er arbeidsledigheten i Norge 3,6 prosent, i Tsjekkia 2,6 prosent og i Sveits kun 2 prosent.

Dessverre står vi i Litauen overfor et uttalt problem med såkalt strukturell arbeidsledighet, et gap mellom markedets behov og de arbeidsløses muligheter. Som et resultat lider mange bedrifter av mangel på ansatte samtidig, men tusenvis av arbeidsledige kan ikke finne arbeid.

Dette skjer noen ganger på grunn av geografisk adskillelse: Arbeidsledige bor ikke der bedrifter opplever størst mangel på arbeidskraft og ikke har mulighet eller ønske om å bytte bosted eller reise lange avstander hver dag.

En annen årsak til høy strukturell arbeidsledighet er parallelt arbeid (vanligvis selvstendig næringsdrivende og selvstendig næringsdrivende), samtidig som man bruker sosiale ytelser og godtgjørelser. Denne trenden avdekkes blant annet av at det er flere titusenvis flere ledige registrert hos Arbeidsetaten enn det som kommer frem i arbeidsmarkedsundersøkelser utført av Nasjonal datatjeneste.

Den viktigste årsaken er imidlertid mangelen på passende ferdigheter, kunnskaper og evner. Litauen er et av de ledende landene i EU når det gjelder andelen av befolkningen med høyere utdanning. Dessverre garanterer ikke høyere utdanning, spesielt av dårlig kvalitet, sysselsetting. Mange nyutdannede som ikke lærte nok grunnleggende ferdigheter på skolen ville trives mye bedre på arbeidsmarkedet ved å bli låsesmeder, sykepleiere, elektrikere eller plasterere i stedet for å ta en grad for enhver pris overlegen. Dessverre er det ikke uvanlig at høyere utdanningsinstitusjoner tildeler grader uten å gi tilstrekkelig opplæring og kvalifikasjoner.

Men selv om du ikke lykkes med formell utdanning, er det nå mer enn noen gang muligheter til å utvide kunnskapen din og lære nye ferdigheter. Jobbavdelingen alene tilbyr hundrevis av gratis formelle og uformelle utdanningsprogrammer som hjelper deg å lære et bredt spekter av ferdigheter, fra praktisk arbeider til programmerer.

National Data Service melder at arbeidsledigheten økte til 6,2 prosent i tredje kvartal i år. og var et halvt prosentpoeng høyere enn for ett år siden. Ettersom arbeidsstyrken fortsetter å vokse, har ledige stillinger falt til det laveste nivået på et tiår. Denne trenden er ikke uventet: hvert andre selskap klager nå ikke over mangel på ansatte, men over problemet med utilstrekkelig etterspørsel. Det er derfor sannsynlig at vi vil se en ytterligere økning i arbeidsledigheten i år og neste år.

Men i et aldrende og nedadgående Litauen vil problemet med mangel på kvalifisert arbeidskraft alltid være akutt. En del av dette problemet skal løses ved å akselerere automatisering, robotisering og bruk av kunstig intelligens. Vi kan allerede se dette: I løpet av det siste tiåret har antallet personer som jobber i litauisk industri gått ned, men produksjons- og eksportvolumet har doblet seg.

En annen løsning på demografiske problemer og mangel på arbeidskraft som brukes av mange avanserte land, er innvandring. Nettoinnvandringen har allerede vært positiv i Litauen i flere år. Dessverre var disse for det meste lavt kvalifiserte arbeidere, mindre sannsynlighet for å hjelpe selskaper som mangler programmerere og ingeniører.

Erfaringene fra enkelte EU-land viser at uten hensiktsmessig utvelgelse, kvalifikasjonsutvikling og integreringspolitikk, i stedet for gjensidige økonomiske fordeler, oppstår uønskede bivirkninger. For eksempel er arbeidsledigheten for innbyggere født i Sverige rundt 3,5 prosent, og for de som bor der, men er født i utlandet, overstiger den 15 prosent.

Så i fremtiden vil problemet med mangel på arbeidere måtte løses på ulike måter, men først og fremst må vi forbedre utdannings- og omskoleringsprogrammer, fremme livslang læring ikke bare for barn, men også for voksne.