Antall personer som gir avkall på litauisk statsborgerskap øker

Ifølge data fra Statistisk institutt emigrerte 5000 personer til Norge bare i fjor. Blant de fastboende i Litauen kom 978 tilbake. På grunn av gjeldende lover må litauere som trenger norsk statsborgerskap si fra seg litauisk statsborgerskap. Ifølge Jonas Paslauskas, Litauens ambassadør i Norge, velger borgere som emigrerte ulike veier, men ifølge ambassaden var det i fjor dobbelt så mange meldinger om å få norsk statsborgerskap som i 2016.

«Mange år i utlandet fører ikke nødvendigvis til tap av litauisk statsborgerskap. Det er forskjellige opplevelser. Litauiske statsborgere søker ambassaden om å endre sitt litauiske pass. Selv om de har bodd lenge i Norge, velger de ikke statsborgerskap i dette landet. Imidlertid ser vi også triste statistikker. Bare i 2016 mottok ambassaden 112 meldinger om her bosatt litauere som fikk norsk statsborgerskap, i fjor var det dobbelt så mange slike meldinger – 246, i første tertial i år – 23», forklarer J. Paslauskas.

Ifølge de siste dataene fra Statens statistikkinstitutt utgjør innvandrere 14 prosent av befolkningen. hele den norske befolkningen (746 700 innvandrere og 170 000 født i Norge, inn i innvandrerfamilier).

Den litauiske innvandrergruppen er den nest største. På førsteplass kommer polakker, nesten 100 000 av dem bor i Norge.

Da behovet meldte seg, reiste den norske regjeringen ideen om å legalisere dobbelt statsborgerskap sent i fjor, men representanter for den litauiske ambassaden forklarte hvorfor det ikke bør forventes endringer før minst 2019.

«Foreløpig ligger prosjektet med å legalisere dobbelt statsborgerskap i regjeringen og koordineres med offentligheten. Ulike organisasjoner og offentlige institusjoner kan komme med forslag og merknader til prosjektet utarbeidet av regjeringen. Deretter skal prosjektet sendes til Stortinget. Dersom Stortinget endrer regjeringens forslag til lov, vil dobbelt statsborgerskap bli tillatt for alle som ønsker å bli norsk statsborger. Migrasjonsdirektoratet sier at uansett vil de nye reglene om dobbelt statsborgerskap ikke først vedtas i 2019.»

Det er selvsagt ikke nok å ville få norsk statsborgerskap, det er visse forhold som avhenger av søkernes alder, ankomsttid til landet, sivilstand og opphold i Norge. Prosessen med å få statsborgerskap tar lengre tid for domfelte og bøtelagte, og det er lettere for barn å få det dersom en av foreldrene har norsk statsborgerskap.

«En søker må for eksempel ha vært fast bosatt i Norge siden fylte 18 år, ha bodd i Norge i syv år av de siste ti årene, og ha bodd fast i landet de siste tre årene. er født i Norge eller kommet hit før fylte 18 år, kreves det kortere botid Andre krav omfatter norskkurs, bevis for kjennskap til norsk eller samisk språk, bestått muntlig norsk prøve og samfunnskunnskapsprøve. søker er dømt eller bøtelagt, tar prosedyren for å få norsk statsborgerskap lengre C «er lettere for barn. Norsk statsborgerskap gis automatisk til et barn dersom en av foreldrene har norsk statsborgerskap ved fødselen», understreker den litauiske ambassadøren. til Norge.

Ifølge J. Paslauskas kan det å ikke ha norsk statsborgerskap hindre å få jobb innen ønsket fagfelt, men det gis sosiale og juridiske garantier til personer som bor fast i landet uten statsborgerskap.

«Det er tilfeller hvor man uten norsk statsborgerskap ikke kan inneha visse verv, som de som er knyttet til den norske hæren, politiet eller sportslig representasjon i norske landslag. Dersom en person, selv om hun ikke er norsk statsborger, bor og jobber lovlig i landet, hennes sosiale eller juridiske garantier er ikke begrenset,” forklarer J. Paslauskas.

Ambassaderepresentanter minner om at en litauisk statsborger som har ervervet statsborgerskap i et annet land, må melde fra til migrasjonstjenesten eller det territorielle politikontoret avhengig av personens bosted i Republikken Litauen) eller den diplomatiske oppdraget eller konsulatkontoret til Republikken Litauen innen 2 måneder fra dagen for erverv av statsborgerskap i et annet land.

Den første litauiske organisasjonen

Noen emigranter holder seg unna sine landsmenn og prøver ikke å etablere relasjoner med dem, men andre samles til felles aktiviteter. Lina Baltrukonienė, som leder det litauiske miljøet i Oslo, forklarer at fellesskapet ble grunnlagt i 2001 og var den eneste litauiske organisasjonen i Norge. Etter krisen økte den litauiske innvandringen til Norge betydelig og det er i dag 15 slike litauiske samfunn over hele Norge.

I følge L. Baltrukonienė er problemene til litauere som bor i Oslo lik problemene til andre emigranter som bor i store byer i fremmede land: boliger er dyrt, det er vanskelig å finne jobb og stifte nye bekjentskaper med lokalbefolkningen, men den største hindringen. er fortsatt det vanskelige norske språket.

«Kanskje, mer enn i små byer, må du velge et nabolag.» På den annen side, i provinsene, er en person, spesielt en nyankommet person, mer synlig, interessant og raskt involvert. I hovedstaden er det et mye bredere utvalg av kulturarrangementer, sosiale tjenester, næringsutviklingsmuligheter og støtte, men det er vanskeligere å ta igjen, finne disse mulighetene og støtte. Generelt sett er språket den største hindringen for integrering. Selv om nesten alle snakker engelsk, uten norsk vil veien være svært begrenset. Jeg vil også nevne kulturelle forskjeller – de virker små, men de er der og har stor innvirkning. Å ikke legge merke til det, ikke sette pris på det er en ganske betydelig hindring for integrering, sier presidenten for samfunnet.

Den litauiske skolen i Oslo er kjernen i fellesskapet

Kort tid etter opprettelsen av samfunnet ble også den litauiske skolen «Gintaras» åpnet. Ifølge presidenten for det litauiske miljøet i Oslo, organiseres felles aktiviteter ikke bare for å bevare litauen, men også for at barn skal bevare språket og kulturen. Foreldre til barn som studerer på en litauisk skole utgjør en stor del av deltakerne i samfunnsaktiviteter.

«Det er de som kom for ikke så lenge siden, og det er de som har levd i ti år eller mer. Det er vanskelig å generalisere, for det finnes ingen statistikk, men vi føler at de som kom med barna sine finner en litauisk skole ganske raskt. De blir mer aktivt involvert i aktivitetene kanskje etter noen år, når de praktiske problemene allerede er løst og selvrealisering søkes. Aktiv kommunikasjon og utveksling av informasjon skjer gjennom sosiale nettverk», forklarer L. Baltrukonienė. .

Støtter ideen om dobbelt statsborgerskap

Det litauiske samfunnet i Oslo støtter initiativet til World Lithuanian Community, men vedtakelsen av dobbelt statsborgerskap i Litauen vil ikke endre noe før denne muligheten er gitt ikke bare av litauisk lov, men også av norsk lovgivning.

«Dobbelt statsborgerskap er ikke tillatt i Norge. Så for litauere i Norge ville legaliseringen av dobbelt statsborgerskap i Litauen ikke endret noe: For å bli norske statsborgere må vi likevel gi fra oss vårt litauiske pass. Det er mulig at dagens Høyre-regjeringen endrer gjeldende rekkefølge, men foreløpig er dette bare planer og ord. Vi støtter imidlertid initiativet til World Lithuanian Community og tar til orde for opprettholdelse av naturlig statsborgerskap for oss og våre barn. Hvis ikke for oss her og nå, da i det minste for andre som er tillatt etter lovene i bostedslandet», sier L. Baltrukonienė.

L. Baltrukonienės personlige mening faller sammen med fellesskapets.

«Litauen vil ikke få mange barn. Selv om vi er spredt rundt i verden, er vi alle født litauere, og hvis vi ønsker å være litauere, hvorfor skulle vi da ikke forbli litauere på lovlig vis? Selvfølgelig er det «Det er alltid en personlig avgjørelse, men enhver avgjørelse respekteres Litauisk statsborgerskap skal ikke være et privilegium, det er en rettighet som ikke bør tas fra seg bare fordi et annet viktig land har kommet til live.

Min forespørsel – ikke press oss, selv om vi bor utenfor Litauen kan vi være nyttige for landet vårt, bidra til utvikling, dele erfaringer fra andre steder. For øyeblikket vurderer eller planlegger vi ingen endringer angående statsborgerskap i familien, men hvis dette skulle skje, ville jeg definitivt ikke ønsket å bli tvunget til å velge mellom Litauen og Norge. Det ville være like vanskelig som å svare på hvem du elsker mest, faren din eller moren din.»

Litauens hundreårsjubileum ble også feiret i Norge

For å bevare språket og kulturen arrangerer det litauiske miljøet i Oslo mange arrangementer, som gjennomføres i samarbeid med andre organisasjoner, ambassaden, litauere rundt om i verden og andre miljøer.

«Vi feirer sammen med Litauen og reagerer på det som skjer i landet vårt. Sammen med «Čiurlionis namais» arrangerte vi interaktive konserter og MK Čiurlionis-opplesninger for barn og voksne. I mars arrangerte vi sammen med «ambassaden en moderne konsert av kanklii og birbyne i anledning gjenopprettelsen av uavhengigheten. Sammen med de latviske og estiske samfunnene vil vi feire en sommerfestival med sanger og danser fra de tre baltiske landene, og senere i høst vil vi vise filmer fra de baltiske landene under Baltic Cinema Dager. Vi prøver å tiltrekke norsk publikum og alle multietniske publikummere i Oslo under disse arrangementene. Vi arrangerer også arrangementer kun for litauere og på språket litauisk. Mange av dem foregår på skolen, vi samarbeider med Oslo bybibliotek «Deichman «, for eksempel på morsdagen vil forfatteren Tomas Dirgėla komme og lese for barna. Slik ble vi med i «Lietuva skaito»-programmet. <...> Uten tvil skal vi synge nasjonalsangen i juli, vi kan skryte av at det allerede er en tradisjon, det samles mye folk til tross for dårlig vær og at juli i grunnen er en veldig rolig måned, hvor du ikke finner noen og du vil ikke bli invitert.