Fra kaffe til fiskegarn

Kvinnen jobber ikke uten jobb og ble snart funnet hos Egersund Net, et firma som produserer garn til industrifiske og havbruk. Elleve andre ukrainere som flyktet fra krigen jobber her.

Marija fant seg selv en jobb i Tauragė, og dykket i fiskegarn hver dag. Selv om hun innrømmer at hun noen ganger er fysisk sliten, føler hun seg følelsesmessig trygg og rolig.

«Arbeidet er ikke komplisert, det var nok å forklare hvordan og hva man skal gjøre. Så langt – alt er bra – sukker frøkenen. – Jeg spurte arbeidsgiverne, sa at det er arbeid, bare det kan være vanskelig. Jeg tenkte det var vanskelig, det er viktig at jeg har en jobb i det hele tatt.»

I Kiev jobbet en ung kvinne som barista. Hun forstår at hun ikke ville finne den samme jobben her i Litauen.

«Jeg likte jobben veldig godt. Jeg forstår at uten å snakke språket er det umulig å jobbe som barista fordi det er konstant arbeid og kommunikasjon med mennesker. Så jeg prøvde ikke engang å se etter et slikt arbeid. I fremtiden, kanskje Jeg vil se etter det hvis jeg bare lærer det litauiske språket, «håper ukraineren.

Mor og søsteren hennes ble i Ukraina

De siste ti årene har Mary bodd i Kiev. Da krigen med barna startet, kom hun til morens hus i Grodno, en by i det vestlige Ukraina, i noen uker, men det var verken arbeid eller barnehage for barna.

«Det var ikke fornuftig å sitte stille, så jeg bestemte meg for å komme til Litauen. Fetteren min har jobbet her i fire år nå som langdistansesjåfør. Han blir i Taurage etter turene, så det gjorde det ikke Det var ikke vanskelig for meg å bestemme hvor jeg skulle løpe, sier hun.

Kvinnen slo seg ned på motorveien, innlosjert i et privat hus, så hun klager ikke på levekårene: «Mye bedre enn jeg trodde.»

Innringeren sa at han var i konstant kontakt med sin gjenværende mor og 8 år gamle søster i Ukraina.

«Vi snakker om alt fra krigen og barna. De har ofte sirener, til tross for at de fortsatt er ganske stille. «Mamma har fortsatt jobb og handler i markedet, konstaterer hun.

Han husker den forferdelige turen til Litauen

Ifølge ukraineren, i Grodno, hvor moren fortsatt har en jobb, så langt rolig, og i kyiv var det ikke mulig å bo.

«Sirenene hylte nesten uavbrutt, dag og natt. Vi var konstant redde, så det var bedre å gå enn å vente på at det skulle ta slutt,» sier Maria.

Kvinnen husker den vanskelige veien hun måtte overvinne for å komme til Litauen.

«Det var ekstremt vanskelig: Jeg forlot moren min klokken 10 om morgenen og vi ankom klokken 17. Her om dagen. Jeg var alene med barna og koffertene, det var forferdelig å krysse grensen.

Jeg ble fraktet med bil til grensen, så gikk vi og så fraktet til et flyktningpunkt i Polen. En av dem dro til Lublin, og så ventet broren hans, sier Maria.

På spørsmål om hun planlegger å returnere til hjemlandet så fort som mulig, nølte ikke Mary med å svare at det viktigste er barnas fremtid.

«Jeg vil veldig gjerne tilbake til Ukraina, men jeg forstår også at økonomien i landet vil være svak i nær fremtid, og jeg må tenke på barna: datteren min er 5 år gammel og sønnen min er 3 år gamle.De går allerede i barnehage her.

Ingen gråt, tilpasset seg lett. Det viktigste er støtten fra folk, jeg forventet ikke engang det, jeg forestilte meg ikke at det var mulig, ”smiler den unge kvinnen.

Det var umulig å få inn ukrainere for noen år siden

Egersund Net, et norsk kapitalselskap med base i Taurage for 18 år siden, sysselsetter 11 andre ukrainske krigsflyktninger. Det sysselsetter i dag totalt 275 personer. Gjennomsnittslønnen deres er rundt 2.375 euro før skatt.

Leder for selskapet, norske Anders Myklebust, forsikret at dersom det var flere som vil, kan minst 25 flere ukrainere ansettes her. Ifølge ham, ukrainere – veldig motiverte og hardtarbeidende arbeidere.

Intervjuobjektet minner om at selskapet for noen år siden hadde et akutt behov for arbeidskraft, de var etterlyst i tredjeland, inkludert Ukraina, men på grunn av den litauiske ansettelsespolitikken til fremmede, kunne de ikke hentes.

«For noen år siden ønsket jeg å bringe flere ukrainere hit, men i henhold til vår policy var det bare mulig å ansette visse spesialister, det var veldig vanskelig.-arbeid, så vi mistet mange kunder.

De er for tiden vanskelige å komme seg. Jeg gråt litt inni meg på grunn av et slikt immigrasjonssystem, innrømmer nordmannen, og legger til at det norske hovedselskapet på dette tidspunktet begynte å øke ordrevolumet i Tyrkia.

På spørsmål om hvorfor han ikke kunne finne noen arbeidsvillige blant lokalbefolkningen, konstaterer A. Myklebustas at mange litauere har emigrert, hovedsakelig kvinner, barn og pensjonister.

«Da vi begynte å operere her var det bare rundt 30 % som hadde jobb, det var høy arbeidsledighet. Nå vil folk ha et bedre liv, reise mer og tjene mer, og Litauen kan ikke tilby så mye, folk emigrerer.

Vi kan ringe arbeidsformidlingen for å be om nye ansatte, men noen har fortsatt den sovjetiske kulturen – de blir i noen dager og drar, sier han.

Han valgte Litauen i stedet for Kina

Egersund Net ble grunnlagt i Taurage for 18 år siden, og virksomheten ble født i en liten norsk by hvor det var stor konkurranse på den tiden.

«Konkurrenter som lager produktet vårt – fiskegarn – flyttet til Kina og India. Jeg ønsket å være nærmere EU og Norge, så jeg valgte Litauen. Jeg så flere ganger i Šiauliai, Latvia, helt til jeg endelig oppdaget et attraktivt sted i Tauragė.

Årsaken var at dersom produksjonen ble flyttet til Kina, ville leveringstiden bli betraktelig lengre – leveringen vil ta cirka tre måneder, mens hasteordrer kan oppfylles i Litauen innen tre dager. I tillegg er de ansatte i Litauen veldig motiverte, forklarer bedriftslederen.

Først leide forretningsmannen små lokaler, som han husker, med et areal på 18×20 m, nå ligger flere produksjonslokaler her, en av dem har et areal på 100×120 m.

Selskapet har eksistert i 13 år

Fiskeprodukter produseres hovedsakelig i Litauen og Norge for fiske. Her produseres det ca 50 tonn garn per uke. Alle produkter laget i Tauragė går til Norge, som de spøker, det litauiske markedet er knapt én promille.

Intervjuobjektet sammenlignet størrelsene på garnene: «Vanligvis bruker en fisker et 3×3 m garn i dammen sin, og vår omkrets er 160 m.»

Nordmennene på 63 år har jobbet med dette feltet i 13 år. Den gang tok han også opp med garnveving og lærte alt av en dansk forretningsmann. I Litauen stiftet A. Myklebustas familie og driver sammen med kona Jurgita samme virksomhet.