Danmarks statsminister Mette Frederiksen kunngjorde søndag en folkeavstemning om hvorvidt Danmarks unntak fra EUs forsvarspolitikk skal oppheves. Folkeavstemningen er berammet til 1. juni, foranlediget av Russlands invasjon av Ukraina.
«Historiske tider krever historiske løsninger,» sa hun, og la til at regjeringen «svært tydelig oppfordrer danskene til å oppheve forsvarsfritaket.»
Det danske unntaket, en av fire spesialavtaler for EU fremforhandlet av det skandinaviske landet, fastslår at Danmark ikke deltar i EUs militære operasjoner og ikke gir støtte til forsvarsstyrker ledet av EU.
– For meg som statsminister er dette en verdibasert løsning, sa Frederiksen.
Den kommende folkeavstemningen vil være den niende i Danmark siden avstemningen i 1972 om å bli medlem av EU.
Etter at folket avviste Maastricht-traktaten i juni 1992, ble det godkjent unntak for København i fire suverene områder: den felles valutaen, rettsvesen og politi, forsvar og europeisk statsborgerskap.
I desember 2015 stemte dansker mot økt samarbeid med EU om politi- og sikkerhetsspørsmål i frykt for å miste suvereniteten sin over immigrasjon.
Folkeavstemningen er en del av en avtale som ble inngått søndag med de fleste partiene i det danske parlamentet.
Den potensielle endringen i Danmarks 30-årige forsvarspolitikk kan komme på et tidspunkt da også andre europeiske land endrer sine langvarige posisjoner til sikkerhet og forsvar. Den russiske invasjonen av Ukraina fikk dem til å gjøre det.
I Sverige og Finland som ikke er medlem av NATO, har offentlig støtte for å bli med i militæralliansen nådd sitt høyeste nivå siden krigens begynnelse. Regjeringene i begge land kunngjorde også et tettere partnerskap med NATO og hverandre på forsvarsområdet.
Og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz endret fundamentalt tiår med forsvarspolitikk og annonserte en økning på 100 milliarder dollar i forsvarsutgifter. euro og våpenoverføringer til Ukraina.
Søndag lovet også Danmarks statsminister Frederiksen å øke forsvarsutgiftene med syv milliarder kroner (941 millioner euro) i løpet av de neste to årene. Frederiksen lovet også å øke landets forsvarsutgifter til 2 % innen 2033. bruttonasjonalprodukt for å oppfylle kravene til NATO-medlemskap. Hun kalte det «den største investeringen på flere tiår».
Statsministeren uttrykte også sitt ønske om å gjøre Danmark «uavhengig av russisk gass», men spesifiserte ikke en presis frist for å nå dette målet.
Esben Salling Larsen, militæranalytiker ved Forsvarsakademiet, sa mandag at flere milliarder vil bli bevilget til ulike områder av dansk militært forsvar i årene som kommer.
«Det er mange områder hvor situasjonen ser ut til å måtte forbedres for å kunne forberede det danske forsvaret bedre på dagens eller fremtidige sikkerhetssituasjon. Vi snakker ikke bare om militært personell, utstyr eller ressurser som skal investeres i. Det krever en full pakke,» forklarte analytikeren.
Han sa at den nåværende sikkerhetssituasjonen vil endre holdninger til forsvar i Danmark.
Siden 2003 har vurderingen av de ulike elementene i militær kapasitet vært adskilt, undervist av EU Larsen.
«Det kom akkurat til vår kunnskap på det tidspunktet. «NATO har visse ideer og planer for å utvikle planer for Østersjøregionen, og det danske militæret må tilpasse seg dette, sier analytikeren.
Han konstaterer også at rollen til landets forsvarssjef (Forsvarschefen) vil være annerledes enn den har vært de siste 20 årene. Fra individuelle militære kapasiteter til råd om hvordan man kan forene danske og NATO-planer.
EU Larsen er ikke i tvil om at den generelle situasjonen til den danske hæren vil være mye bedre innen 2033.
«Jeg tror forsvar vil nå et nivå der enheter er mye mer fokusert på spesifikke oppgaver,» sa analytikeren.
Utarbeidet av thelocal.dk.
Kjærlighet? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader.»
