Det hviterussiske og russiske atomselskapet Rosatom skjuler stadig informasjon om den reelle situasjonen til atomkraftverket Astrava (NPP), som er under bygging til tross for gjentatte utstyrsfeil, ifølge State Security Department (SSD).

«Rosatom og hviterussiske myndigheter skjuler stadig informasjon om den reelle situasjonen ved atomkraftverket, derfor gir de ikke detaljert informasjon om hendelser,» heter det i tjenestens rapport om fjorårets aktiviteter, publisert fredag.

Ifølge henne skjulte Rosatom og hviterussiske myndigheter hendelser under byggingen av atomkraftverket, forhastet arbeid, mangel på spesialkompetanse og en slapp tilnærming til atomsikkerhetskrav fra starten av prosjektet, men dette utgjør ingen risiko. av radioaktiv forurensning.

«Hendelser kan få mer alvorlige konsekvenser under driften av et atomkraftverk. Det er svært sannsynlig at mangel på rettidig informasjon om den faktiske situasjonen vil begrense muligheten til å håndtere situasjonen raskt,» forklarer SSD.

I følge rapporten har Rosatom som mål å presentere atomkraftverket Astravo som en suksesshistorie og bruke det til å implementere sine teknologier og styrke sin innflytelse i andre fremmede land.

Rosatom og hviterussiske myndigheter skjuler stadig informasjon om den virkelige situasjonen ved atomkraftverket, derfor gir de ikke detaljert informasjon om hendelsene.

I følge SSD gjenspeiler ikke offentlig retorikk, lovprisning av prosjektet og nye teknologiske løsninger den virkelige situasjonen til kraftverket – dets hyppige frakoblinger fra nettverket viser at spesialistene som jobber der konstant møter utstyrsfeil og må improvisere, se på midlertidige løsninger på kontrollsystemer.

«Det er feil i Rosatoms systemer som er kritiske for kjernefysisk sikkerhet,» sa han.

Det vises til at driften av enhet 1 av kjernekraftverket, selv om feil er identifisert, ble gjenopptatt uten å iverksette alle nødvendige tiltak for å grundig etterforske hendelsen.

I følge SSD lobbet Rosatom den hviterussiske regulatoren for å få driftslisensen for den første enheten til tross for manglene. Under press utstedte tilsynsmyndighetene i Minsk en lisens og operasjonen startet uten å fikse feilene og uten å ha utført alle utstyrstestene.

– Dagen for den «historiske begivenheten» var således et resultat av Rosatoms ambisjoner, dens slappe tilnærming til kjernefysisk sikkerhet og politisk press på hviterussiske myndigheter, sa SSD.

Det påpekes at Hviterussland mangler kvalifiserte entreprenører og personell siden starten av prosjektet. Eksperter ved atomkraftverk må stole på støtte fra Rosatom eller andre russiske myndigheter på grunn av deres mangel på ekspertise, noe som reduserer sannsynligheten for at uventede hendelser som kan føre til risiko for radioaktiv forurensning av miljøet vil bli håndtert i en rettidig og hensiktsmessig måte.

Det er sannsynlig at Russland vil prøve å påvirke synkroniseringen av strømnettet

Russland bruker energispaker for å finne gunstige løsninger, så det er svært sannsynlig at regimet vil se etter måter å påvirke prosessen med å synkronisere baltiske kraftnett med Europa for å opprettholde infrastrukturbånd med de baltiske statene, ifølge Statens sikkerhetsavdeling ( SSD).

Kreml sa i en rapport fredag ​​at de ville prøve å knytte nye og bygge videre på eksisterende bånd med lojale energirepresentanter i Baltikum, styrke lobbyvirksomheten til EU-institusjoner og å manipulere den tidlige frakoblingen av de baltiske systemene fra BRELL-ringen.

Det er svært sannsynlig at Kreml forsøkte å fremskynde starten på Nord Stream 2.

I følge rapporten dukket manipulasjonene av den russiske gruppen Gazprom på gassmarkedet opp i fjor. Innen energi har det blitt gjort en innsats for å lansere Nord Stream 2-gassrørledningen så snart som mulig, for å gjenopprette innflytelse og posisjoner som er svekket de siste årene på grunn av utviklingen av markedet for flytende naturgass (LNG) og for å opprettholde Russlands infrastruktur med EU.

I midten av fjoråret reduserte Gazprom strømmen av naturgass til Europa og lagringsanleggene til det minimum som er fastsatt i kontraktene. Det ble også solgt mindre gass enn vanlig på spotmarkedet, og gassprisene begynte å stige kraftig og nå uvanlige høyder.

Situasjonen i LNG-markedet har ifølge SSD også skapt gunstige forhold for manipulering av gassforsyningen – Equinors største LNG-anlegg i Hammerfest, Nord-Norge, har ikke fungert på grunn av brannen i september 2020,

«Kremlin har åpent uttalt at problemet kan løses ved å lansere Nord Stream 2-gassrørledningen, fremskynde lisensprosessene og utstede alle nødvendige tillatelser for driften. Den antatt lanserte gassrørledningen vil levere ekstra naturgass, noe som vil tillate Europa for å unngå en gasskrise,» forklarer SSD.

Det skal bemerkes at Gazprom hadde teknisk kapasitet til å øke tilgangen på naturgass, men gjorde det ikke.

«Det er svært sannsynlig at Kreml forsøkte å fremskynde starten av Nord Stream 2,» sa SSD.

Russland søker å skaffe vestlig militær etterretning og teknologi gjennom mellommenn

Russland søker å skaffe vestlig teknologi for etterretnings- og militære formål gjennom mellommenn, og Litauen, som transittland, vil måtte håndtere disse risikoene, ifølge State Security Department (SSD).

Ifølge SSD bør den russiske militærindustrien forbli avhengig av vestlig teknologi og sanksjonene vil ikke redusere behovet for mellommenn. Ved å kontrollere transitt og eksportstrømmer av varer til Russland, har Litauen et ansvar for å håndtere risikoen for at varer fra vestlige produsenter ikke er ment å øke Russlands militærmakt.

«For å sikre sine internasjonale forpliktelser, vil Litauen møte utfordringer i nær fremtid for å håndtere risikoer som oppstår fra forsøk fra leverandørkjedeformidlere på å skjule det doble formålet og faktisk bruk av varene.»

Starten på krigen mot økonomiske sanksjoner i Ukraina har gjort det vanskelig for den russiske militærindustrien å skaffe varene som trengs for å fylle teknologiske hull.

I følge SSD, for å omgå restriksjonene, bruker Russland tjenestene til mellommenn etablert i vestlige land og selskaper som driver engroshandel i Russland – det søker å skjule det doble formålet med varene, de virkelige formålene med bruken av varer og for å unngå kontroll.

Russland bruker logistikkinfrastrukturen til Litauen, som et av transittlandene, og tjenestene til formidlere til å kjøpe varer fra vestlige produsenter. Logistikkrepresentanter som utfører bestillinger fra Russland organiserer eksporten av varer fra Litauen.

Mottakerne av varene deklarert til tollen i Russland er ofte selskaper som driver engroshandel, så risikoen for de faktiske endelige mottakerne forblir undervurdert. På denne måten er Litauen involvert i lange forsyningskjeder som er kunstig opprettet for å omgå restriksjoner og ikke avsløre de virkelige kundene i Russland på grunn av deres bånd til militærindustrien.