Spania, Irland og Norge vil anerkjenne den palestinske staten

Statsministrene i Spania, Norge og Irland sa onsdag at landene deres vil anerkjenne palestinsk stat.

«I dag kunngjør Irland, Norge og Spania sin anerkjennelse av staten Palestina,» sa Irlands statsminister Simon Harris.

Den norske lederen Jonas Gahras Store (Jonas Garas Stiorė) sa at landet hans ville anerkjenne Palestina fra 28. mai.

Denne uttalelsen kommer til tross for advarsler fra Israel.

«Uten anerkjennelse kan det ikke bli fred i Midtøsten,» sa Gahras Store.

«Terrorisme utføres av Hamas og militante grupper som ikke er tilhengere av tostatsløsningen og staten Israel,» sa lederen for den norske regjeringen.

– Palestina har en grunnleggende rett til en uavhengig stat, sa den norske statsministeren på en pressekonferanse.

Han la til at det skandinaviske landet «vil betrakte Palestina som en uavhengig stat med alle rettigheter og forpliktelser som følger av det».

Litt senere, under en pressekonferanse i Dublin, erklærte den irske statsministeren at hans land også ville anerkjenne Palestina.

«Dette er en historisk og viktig dag for Irland og Palestina,» sa Harris.

Den irske utenriksministeren Michael Martin (Mikal Martin) sa at regjeringens beslutning om å anerkjenne en palestinsk stat offisielt vil tre i kraft 28. mai, rapporterte den irske allmennkringkasteren RTE.

I en tale til regjeringen la Martin til: «Dette er en klar og urokkelig uttalelse om vår dype tro på at det ikke vil bli fred i Midtøsten før folket i Israel og Palestina ikke vil ha de samme rettighetene og retten til selv- besluttsomhet.»

Spanias statsminister Pedro Sanchez indikerte også at landet hans ville anerkjenne Palestina fra 28. mai.

– Neste tirsdag, 28. mai, vil det spanske kabinettet godkjenne anerkjennelsen av en palestinsk stat, sa han til parlamentet.

Mr. Sanchez la til at hans israelske motpart, Israels statsminister Benjamin Netanyahu, setter tostatsløsningen i fare med sin politikk med «smerte og ødeleggelse» på Gazastripen.

Israels reaksjon

Israel kunngjorde raskt at de tilbakekaller sine ambassadører fra Irland og Norge for «hastekonsultasjoner».

«I dag sender jeg et sterkt budskap til Irland og Norge: Israel vil ikke akseptere dette i stillhet. Jeg har nettopp beordret at de israelske ambassadørene fra Dublin og Oslo skal returneres til Israel for ytterligere konsultasjoner i Jerusalem,» sa utenriksminister Israel Katz. en uttalelse.

Det kan ikke bli fred i Midtøsten uten anerkjennelse.

Lederen for israelsk diplomati sammenlignet disse handlingene fra europeiske land med en belønning som ble gitt til den islamistiske gruppen Hamas for det enestående angrepet 7. oktober.

– I dag har Irland og Norge til hensikt å sende en melding til palestinerne og verden: «terrorisme betaler», sa han.

«En slik tilnærming fra disse landenes side er en feil» til minne om ofrene for 7. oktober-angrepet, la I. Katz til.

I mars kunngjorde lederne av Spania, Irland, Slovenia og Malta i en felles uttalelse at de var klare til å anerkjenne en palestinsk stat.

Irland har lenge uttalt at de ikke i prinsippet er motstandere av formell anerkjennelse av en palestinsk stat dersom den bidrar til fredsprosessen i Midtøsten.

Krigen mellom Israel og den islamistiske gruppen Hamas som brøt ut på Gazastripen i oktober i fjor, ga ny fart til saken.

En vanskelig situasjon

Tidligere denne måneden startet israelske styrker offensiver i de nordlige og sørlige forstedene til Gazastripen, og begrenset kraftig bistanden til den palestinske enklaven, som FN advarer er i fare for å sulte.

På begynnelsen av 1990-tallet var Norge også vertskap for israelsk-palestinske fredssamtaler som førte til undertegnelsen av Oslo-avtalen.

Siden den gang har palestinerne ifølge den norske regjeringen tatt betydelige skritt mot en tostatsløsning.

Hun la til at Verdensbanken vurderte at Palestina i 2011 oppfylte de grunnleggende kriteriene for å fungere som en stat og etablere nasjonale institusjoner som er i stand til å yte grunnleggende tjenester til befolkningen.

– Krigen i Gaza og den fortsatte utvidelsen av ulovlige bosetninger på Vestbredden gjør at situasjonen i Palestina er enda mer komplisert enn de siste tiårene, sa den norske regjeringen.

Under angrepet på Israel 7. oktober ble over 1000 mennesker drept. 170 mennesker, de fleste sivile, melder nyhetsbyrået AFP, som siterer offisielle israelske tall.

I det angrepet tok Hamas-militanter rundt 250 gisler, omtrent halvparten av dem Israel sier fortsatt er på Gazastripen, inkludert tre dusin døde gisler.

Etter å ha lovet å ødelegge Hamas, startet Israel en massiv militæroffensiv. Helsedepartementet på den Hamas-styrte Gaza-stripen rapporterte at mer enn 35 000 mennesker allerede har omkommet under krigen i det territoriet. mennesker, hovedsakelig kvinner og barn.

Alec Fernandez

"Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader."