På denne måten er det mulig å forfølge uttalelsene til folk som er rasende av «Perlo Energija» og ikke bare «ikke-perlianere» i ulike medier og sosiale medier-kommentarer eller i møter med tause revolusjonære på Gediminas Avenue, som jeg ikke vet hvorfor, men biter tennene sammen og protesterer i form av stillhet. Kanskje varmen, eller kanskje den planlagte ferien hindrer protester, tross alt er det varmt, og nå er det veldig varmt i lommeboka også, forbanna, veldig dårlige papirer.

Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen, som selv gjorde en alvorlig feil ved å liberalisere strømmarkedet, noe som har kommet lobbyister til gode ved levering av energitjenester, ikke har gjennomgått hvilke krav som skal stilles til tjenesteyting, si hvor mange ansatte virksomhet som yter tjenestene skal ha, samt om aktiviteten er garantert sviktende ved forbrukerbeskyttelse mv.

Den mest uventede nyheten, som sjokkerte offentligheten, er at for pengene våre, skattebetalerne, ofrene og ikke-ofrene, vil tapene dekkes av lobbyistene slik at de, gud forby, ikke går konkurs, la meg forstå , hall.

Jeg synes det er en total ignorering av nasjonen, en hån mot folket. Vi kjenner din berømte setning, hvis du ikke liker regjeringen vår, velg en du liker om noen år!

Spørsmålet er om det blir noe å høste, for antallet emigranter vokser med lynets hastighet, folk stoler ikke lenger på staten, trangen til å reise hjem har stilnet, selv for de som allerede har gitt nøklene til husene sine til eiere i England, Sverige eller Norge. Dessverre kom nøklene til låsene tilbake for å klamre seg til speilet, til dørkarmene.

Jeg har hørt mer enn ett forslag om å stoppe all liberalisering, og flyene vil stoppe. Jeg må si det er en viss sannhet. Selv de helt store. Regjeringen har alvorlig svekket befolkningens tillit til politikken om å liberalisere strømmarkedet.

For å gjenopprette tilliten er det nødvendig å tenke nøye gjennom sikkerhetstiltak ved svikt, for eksempel en forsikringsmodell, slik at forbrukeren i tilfelle en situasjon som ligner på Perlo energija er beskyttet og befolkningen ikke blir spart på statens bekostning. I Seimas generelt har tilliten til regjeringen falt under det den kan være under regjeringen ved makten.

Ordet «liberalisering» har blitt som et skittent ord for folk i løpet av noen uker.

Jeg stoler ikke på de litauiske institusjonene for statlig kontroll, som på en eller annen måte blir vant til beslutninger som ikke er nyttige for folk.

Det er nok ikke tilfeldig at noen tidligere regjeringer ønsket å nasjonalisere bedrifter for å redusere tyveri, for å redusere mulighetene for mellommenn til å forhandle med politikere og for å dele overskuddet.

Og til slutt, det er kanskje ikke helt mitt felt å skrive om energi, men jeg er en av brukerne, det samme er mine naboer, velgerne, som vet like godt hva som foregår her i det liberale Litauen.

Medlem av Seimas i Republikken Litauen Robert Šarknick

for nr. 103