Utskapt av Frankrikes president Emmanuel Macron, vil endagsmøtet samle de 27 lederne av EU, inkludert det større nabolaget Storbritannia, Tyrkia og Ukraina.

Brussel beskriver initiativet som en «uvurderlig plattform for politisk koordinering» blant de 44 inviterte landene.

Det er imidlertid dype uenigheter og til og med åpne konflikter mellom enkelte deltakere, og det er også skepsis til at endagsarrangementet kun vil være en mulighet for ledere til å ta bilder og overskrifter.

Russland var ikke invitert til møtet, men det vil få mye oppmerksomhet, da fokus vil være på økonomien og usikkerheten forårsaket av krigen i nabolandet pro-vestlige Ukraina.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky, som for tiden overvåker landets motoffensiv mot Moskvas styrker, vil bli med på møtet via videolink fra Kiev. Ukrainas statsminister Denys Shmyhalis vil delta i forhandlingene i stedet for presidenten.

«Vi tar sikte på å bringe sammen alle ledere med like rettigheter og å fremme politisk dialog og samarbeid om felles og viktige spørsmål for å arbeide for styrking, sikkerhet, stabilitet og velstand i Europa som helhet.» – skrev presidenten for den europeiske Rådet Charles Michelis (Šarlis Mišelis) i invitasjonen.

Herskerne i Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia-Hercegovina, Sakartavel, Island, Kosovo, Liechtenstein, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, fra Norge, Serbia og Sveits møtes også i det historiske Prahaborgen.

L. Truss og Tyrkia

EU-tjenestemenn sa at de forberedende møtene viste at de inviterte landene var «veldig interessert» i arrangementet. Men en av møtets arrangører sa at han var i tvil om dets «merverdi».

Det er første gang lederne i det bredere Europa, unntatt Russland og Hviterussland, har møtt hverandre.

Det er spørsmål innen blokken om fordelene med initiativet, som noen ser på som Macrons forfengelighetsprosjekt, med diplomater som sier at det mektige Tyskland har uttrykt forbehold.

«Vi får se om det fungerer. Kanskje det er en dårlig idé, eller kanskje det svarer på et reelt behov for samarbeid, og så må det struktureres mer,» sa en EU-diplomat.

Toppmøtet overvant i det minste det første hinderet – det lyktes i å overbevise ikke bare det viktigste EU, men også andre europeiske makter som skulle komme.

«Dette er første gang lederne av det bredere Europa, unntatt Russland og Hviterussland, har møttes,» sa en EU-tjenestemann.

Den britiske statsministeren Liz Truss, en trofast tilhenger av Storbritannias uavhengighet fra EU siden Brexit, vil legge ut på en av sine første store utenlandsreiser siden hun tiltrådte.

London fryktet at arrangementet var altfor dominert av den såkalte «EU-klubben» og ønsket angivelig å endre navnet fra «fellesskap» til «forum».

Kanskje Mr Truss håper på en pause fra problemene hjemme etter å ha skapt kaos på den britiske økonomien. Men han kan møte tøff handling fra sine EU-kolleger på grunn av Storbritannias innsats for å reforhandle Nord-Irlands handelsavtale etter Brexit.

Engasjementet til den tyrkiske lederen Recep Tayyip Erdogan er også et følsomt tema for noen.

EU-medlemmene Hellas og Kypros har lenge vært på kant med Ankara, og Tyrkias uforutsigbare leder skaper for tiden hodebry for Sverige og Finland, og forsinker deres NATO-bud.

«Det europeiske politiske fellesskapet burde vært et forum for demokratiske nasjoner, ikke for autokratier,» klaget en europeisk diplomat.

Tunge og direkte en-mot-en-kamper

Tilstedeværelsen av de armenske og aserbajdsjanske lederne, hvis hærer fortsetter å kollidere langs deres omstridte grense, kan øke spenningen.

Det kan forventes at Ukraina, Sakartvel, Moldova og de vestlige Balkan-landene, som ønsker å bli med i EU, vil kjempe mer åpent for suksessen til denne begivenheten.

Men de frykter også at formatet kan bli en trøstepris der EU kan kvele deres medlemsambisjoner.

Det er ennå ikke klart om toppmøtet vil generere nok interesse til å gjentas neste år.

Både Storbritannia og Moldova har allerede tilbudt å være vertskap for neste års transeuropeiske arrangement.

Verten for årets arrangement, Tsjekkia, som innehar EUs roterende presidentskap, planlegger nøye den diplomatiske dansen som kreves for et slikt toppmøte.

Ingen formell skriftlig uttalelse vil bli frigitt etter høringen.

«Men det vil definitivt bli tøffe en-mot-en-kamper,» sa en av arrangørene. «Du må skape et visst momentum og det er et nødvendig skritt for å oppnå resultater.»