Sjefen for den militære etterretningsenheten, Nils Andreas Stenstones, som presenterte den årlige risikorapporten med andre norske sikkerhetstjenester, sa at Kiev ville trenge betydelig vestlig militærhjelp for å snu situasjonen.

«I denne krigen befinner Russland seg nå i en sterkere posisjon enn for et år siden og søker å få en fordel,» sa NA Stensones til journalister.

Han sa at Russland kunne mobilisere omtrent tre ganger så mange tropper som Ukraina, at Moskva håndterte sanksjoner bedre enn forventet, og at angriperens industri nå kunne produsere nok ammunisjon, kampkjøretøyer, droner og missiler til å forsyne sine tropper hele året.

Ifølge sjefen for tjenesten mottar Russland også militær støtte fra Nord-Korea, Iran, Hviterussland og Kina. Han understreket at Kina ikke leverer våpen, men maskiner, kjøretøy, elektroniske komponenter og reservedeler som er nødvendige for Kremls våpenindustri.

«For at ukrainske styrker skal kunne forsvare seg selv og gjenvinne initiativet i konflikten, vil økt bistand fra vestlige våpen være nødvendig,» sa NA Stensones. Han understreket at Kiev ber om ammunisjon, langtrekkende våpen, luftvernutstyr, stridsvogner og kampfly.

Norge, sammen med Danmark og Nederland, gikk med på å gi Ukraina F-16 jagerflyene det hadde bedt om fra sine allierte.

– Norge og Europa må være forberedt på å ta et større ansvar for å sikre sin egen og sine alliertes sikkerhet, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

USA har vært Kievs viktigste militære giver siden starten av den russiske invasjonen, men kongressen har ikke klart å bli enige om en ny hjelpepakke og utsiktene til Donald Trumps retur til Det hvite hus legger et større ansvar på Europa for å trappe opp sin støtte.