Norge vil bruke ytterligere tre milliarder kroner i år for å styrke sine militære styrker i den nordlige delen av landet nær den russiske grensen, meldte regjeringen fredag.
– Selv om Russlands angrep på Norge virker usannsynlig, må vi innse at vi har en nabo i øst som er blitt enda farligere og enda mer uforutsigbar, sa forsvarsminister Odd Roger Enoxen i lys av Moskvas invasjon av Ukraina.
Tilleggsmidlene skal brukes til å styrke marinen nord i landet, intensivere øvelser for soldater og reservister og øke lagrene av ammunisjon, drivstoff og utstyr. De vil også bli brukt til å forbedre allierte mottaksevner og styrke cyberforsvar og etterretning.
Norge har en 196 km lang landgrense mot Russland i Arktis og en lang sjøgrense i Barentshavet.
– Vi må styrke vår posisjon nord i landet. Russland har klare sikkerhetsinteresser i vår region, og nord er også svært viktig for Russland økonomisk, forklarer den norske forsvarsministeren.
Norge gjennomfører for tiden store militære marine-, luft- og bakkeøvelser som involverer rundt 30 000 personell. tropper fra 27 land, inkludert medlemmer av NATO og allierte.
Exercise Cold Response 2022 har som mål å teste Norges evne til å håndtere allierte forsterkninger på sitt territorium ved ytre aggresjon, i samsvar med artikkel 5 i NATO-pakten som fastsetter at medlemmer av NATO skal komme et annet medlemsland under angrep til unnsetning. .
I tillegg lar disse øvelsene soldater teste styrken i kjølig vær.
Den norske justisminister Emilie Enger Mehl minner om at etter den russiske invasjonen av Ukraina advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om den økende trusselen om spionprogrammer og nettangrep.
– Regjeringen vil ta skritt for å gjøre publikum mindre sårbare for digitale angrep, sa justisministeren.
Økningen i forsvars- og etterretningsutgifter er en del av et større bilde. Pakken ble vedtatt som et svar på krigen i Ukraina, meldte Norges statsminister John Gahr Støre.
Statsministeren varslet i Stortinget at rundt 35 000 mennesker forventes å komme til Norge i 2022. mennesker på flukt fra krig i Ukraina, og immigrasjonstjenestene jobber med å øke mottakskapasiteten til å ta imot opptil 100 000 mennesker om nødvendig. flyktninger.
Et av de viktigste tiltakene er innføring av midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere. Som hovedregel vurderes hver asylsøknad fra sak til sak, avhengig av omstendighetene i søkerens situasjon. Imidlertid gir kollektiv beskyttelse ly for en hel gruppe mennesker, i dette tilfellet ukrainere. Sist den norske regjeringen ga kollektiv beskyttelse til flyktninger fra Kosovo var på 1990-tallet.
Regjeringen varslet også en pakke med støttetiltak for næringslivet i Norge, hovedsakelig rettet mot Øst-Finnmark, som vil lide av sanksjoner på grunn av fallende handel mellom Norge og Russland. Midlene skal gå til en støtteplan for å hjelpe bedrifter berørt av sanksjonene.
Utarbeidet av thelocal.no.
Kjærlighet? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader.»
