Litauere har utviklet en forretningsplan i Norge: de betaler 3-4 ganger mer for den

Litauere som tilbyr håndlagde møbler av gammelt tre og interiørdetaljer laget i Litauen tiltrekker seg ikke bare oppmerksomheten til norske kjøpere som kommer til dem, men også norske mediers interesse.

«Vi bestemte oss for å starte denne typen virksomhet hovedsakelig fordi begge ektemennene våre er snekkere, så de har kontakter i Litauen og kjenner denne regionen. Vi bestemte oss imidlertid for å tilby gamle tremøbler inspirert av Norge, vi har ikke sett slike ting i Litauen, sa Ingrida i et intervju med DELFI.

Det blir stadig mer populært i Norge og flere andre selskaper driver med lignende produksjon.

«Det er ikke lett å få tak i råvaren fordi den ikke er tilgjengelig i butikk, som nytt trevirke og forskningen tar tid, så få mennesker er involvert i denne virksomheten. Det er produsert møbler etter et lignende prinsipp som kommer fra Indonesia, men kvaliteten deres er ikke sammenlignbar med møbler laget av europeisk tre,» sa intervjueren.

I den litauiske butikken kan du umiddelbart kjøpe hvilken som helst interiørdetalj eller annen liten ting, og møbler lages kun etter individuell bestilling. Disse bestillingene oppfylles av litauiske møbler.

«Vi har folk som reiser gjennom litauiske landsbyer og byer på jakt etter gammelt tre. Tross alt, hvor mange gamle, nedslitte bygninger kan du se mens du kjører gjennom Litauen. Folk blir glade når vi kommer og spør etter gamle brett, noen gir dem gratis, sa Ingrida.

En hengende seng i butikken tiltrekker seg oppmerksomheten til kjøpere.

Butikken tilbyr ikke bare møbler laget av gammelt litauisk tre, men også nye treprodukter og andre interiørdetaljer, som håndlagde lys, puter og linprodukter.

«I butikken vår aksepterer vi produkter fra andre litauere, men de må være offisielt registrert. Dette er hvordan vi ønsker å vise at litauere er kapable og i stand til mange ting. Vi ønsker å tiltrekke oss så mange landsmenn som mulig», sa intervjueren.

Mesteparten av tiden, ifølge forretningskvinner, bestiller kunder bord, speil, skap laget av gammelt tre. Disse møblene koster 3 til 4 ganger mer enn masseproduserte møbler.

«Våre kjøpere er mennesker som har sin egen stil, velger et unikt produkt, vil skille seg ut, være unike, for det meste norske,» sa Renata.

Ingrida, som hadde hovedfag i sosialt arbeid ved Vilnius Universitet, kom til Norge for over fire år siden. Hun måtte gå en lang vei til sitt eget firma, i løpet av denne tiden jobbet hun i ulike jobber: fra bjørneparkansatt til bartender. I denne perioden lærte han seg norsk.

«Jeg hadde ikke jobb da jeg kom til Norge, men da jeg kontaktet arbeidsgivere fant jeg med en gang fire. Å sende CV til Norge nytter ikke med mindre du søker på et overordnet stillingsnivå der det er konkurranse. Normalt Norske arbeidsgivere trenger å se en fremtidig arbeidstaker, og i tillegg har de nå et stort valg, fordi det er mange mennesker som kommer fra forskjellige land», understreker intervjueren.

Renata forteller at hun kom til Norge sammen med sønnen for å følge mannen sin, som er en venn av Ingrids mann. Mens mannen klarte å finne jobb i samme firma med vennen sin, hadde ikke kvinnen hell med å finne jobb.

«Så fortsatte vi å snakke med Ingrid og vi bestemte oss for å starte vårt eget selskap,» sa hun til DELFI.

Et dårlig bilde er veldig skadelig

De litauiske kvinnene som åpnet butikken for et halvt år siden har fått lokal og nasjonal medieoppmerksomhet.

De intervjuede innrømmer imidlertid at bildet av litauere i Norge ikke bare er positivt. Svært ofte er de beskrevet i den kriminelle delen.

«Det er mye negativ informasjon om litauere, det var en virkelig katastrofe forrige måned, som startet med den enorme illegale smuglingen ved grensen og drapet på en svensk gruvearbeider, som våre landsmenn også er mistenkt for. Målet vårt er å vise at Litauere er virkelig veldig talentfulle og i stand til å gjøre mye. Det hender at folk som kommer til butikken finner ut at vi produserer i Litauen, snur seg og drar. Vi kan ikke komme inn i hodet på en person og finne ut hva de tenker på , men det vekker tanker, sa Ingrida.

«På vår vei møtte vi mange flinke folk fra landet vårt. Mange er klare til å hjelpe, samarbeide og bidra til å forbedre litauernes omdømme i Norge. Vi vil imidlertid også appellere til våre landsmenn og be dem tenke seg om. , før de handler, om deres oppførsel vil skade dem selv, deres familiemedlemmer og andre som ønsker å bosette seg her,» la Renata til.

Rosalind Boyd

"Twitter Practitioner. Beer Evangelist. Freelance Gamer. Introvert. Bacon Lover. Webaholic."