Litauen og Russland har blitt enige om å utveksle personer som er dømt for spionasje, bekrefter informerte kilder overfor BNS.

Litauen bør overlevere den russiske føderale sikkerhetstjenesteagenten Nikoialas Filipchenko, dømt for to år siden, til Russland, og Russland bør overlevere de litauiske statsborgerne Evgenijius Mataitis og Aristidas Tamošaitis, dømt i 2016.

Utvekslingsavtalen inkluderer også en norsk statsborger dømt i Russland og en annen russisk statsborger, sa kildene.

Statens forsvarsråd, ledet av president Gitanas Nausėda, bestemte i forrige uke å utveksle spioner, men prosessen ble forsinket på grunn av diskusjoner om den juridiske mekanismen, sa BNS-kilder.

Tirsdag registrerte lederen av den nasjonale sikkerhets- og forsvarskomiteen til Seimas, Dainius Gaižauskas, lovforslaget, som beskriver presidentens rett til å gi benådning til en person som er dømt for spionasje og avtalene om utveksling av mennesker.

Ifølge BNS-kilder har forhandlinger mellom Litauen og Norge og Russland om utveksling av spioner pågått i flere år.

G. Nausėda støtter loven til D. Gaižauskas

President G. Nausėda støtter endringsforslaget fra MP D. Gaižauskas angående utveksling av straffedømte spioner, men kommenterer ikke kunngjøringen av avtalen med Russland.

«Vi er klar over endringen registrert i Seimas. Dette imøtekommer statens nasjonale sikkerhetsinteresser og er logisk hvis vi ønsker å ha passende juridiske mekanismer for å beskytte litauiske borgere. En slik praksis, som realiserer muligheten for å gi benådning, er også etablert i andre fremmede lands juridiske handlinger, sa presidentens talsperson Antanas Bubnelis til BNS torsdag.

D. Gaižauskas kombinerte prosjektet med etterretning

D. Gaižauskas fortalte BNS at diskusjoner holdt i NATOs parlamentariske forsamling fikk ham til å registrere prosjektet og at han konsulterte med etterretningstjenester under forberedelsene.

«Jeg var på NATO-forsamlingen, jeg kom tilbake i går. Det var veldig brennende spørsmål knyttet til Syria, den gang Ukraina. «Ukraina er blant dem som utvekslet mennesker med Russland takket være benådningsinstituttet, sa politikeren.

Parlamentarikeren sa at han under utarbeidelsen av endringsforslaget koordinerte det med departementet for statssikkerhet og militær etterretning, men verken bekreftet eller avkreftet kunnskap om noen informasjon om den planlagte utvekslingen av spioner.

«Du må forstå meg at NSGK-presidenten vet mye informasjon. Hvis det var slik, ville jeg fortsatt sagt det samme, som jeg verken kan bekrefte eller avkrefte,» sa D. Gaižauskas.

Statsviter Tomas Janeliūnas sa at utkastet som ble lagt fram av et medlem av Seimas kan løse usikkerhet rundt den nøyaktige prosedyren for utveksling av borgere dømt for spionasje, og kan også være en måte å lette anspente forhold til de fiendtlige statene.

Professoren ved Institutt for internasjonale relasjoner og statsvitenskap ved Universitetet i Vilnius sa imidlertid at lovendringen hadde mangler.

Dette vil bety at slike utvekslinger bare vil være mulig etter at det er offisielt anerkjent at en litauisk statsborger har spionert i et annet land.

«Ordlyden… sier at en eller flere litauiske statsborgere kan returneres til Litauen hvis de anerkjenner at «de handlet i den litauiske statens interesser for å bidra til å sikre nasjonal sikkerhet.» Dette ville bety at slike utvekslinger bare ville være mulig etter at det er offisielt anerkjent at en litauisk statsborger har spionert i et annet land, sa statsviteren til BNS.

«I teorien kan det være tilfeller der den litauiske siden ikke ville anerkjenne at dens borger, selv om den ble dømt for spionasje, jobbet for litauiske etterretningstjenester. I autoritære land kan forfalskning av bevis og utpressing være vanlig. I tillegg kan det være et ønske å «desperat» dømme noen for påstått spionasje, for å ha muligheten til å bytte folk senere, hvis de som er dømt for spionasje allerede er i fengsel i Litauen, sa han.

Noen kritikere påpeker også at lovforslaget legaliserer utvekslingen bare hvis personen som er utlevert til Litauen blir dømt for spionasje, men ikke kan håndheves hvis domfellelsen er for en annen forbrytelse.

D. Gaižauskas sa at han var klar til å endre lovforslaget under debatter i Seimas.

Lange setninger

I 2015 arresterte litauiske myndigheter den russiske statsborgeren N. Filipchenko mens han reiste til Hviterussland fra Kraliaučius-regionen.

I juli 2017 kunngjorde Vilnius tingrett at N. Filipchenko var en russisk FSB-offiser og fant ham skyldig i spionasje. Ifølge retten brukte han falske dokumenter for å skjule identiteten sin.

Litauisk etterretning hevder at dette er den første saken i Litauen hvor et medlem av de russiske sikkerhetstjenestene er arrestert for spionasje.

Rettshåndhevelse hadde kunngjort at de forsøkte å rekruttere agenter fra Executive Protection Department for å installere avlyttingsutstyr på kontoret og residensen til president Dalia Grybauskaitė. Disse dataene ble ikke kommentert etter rettsdommen.

I mars 2016 dømte Moskva-domstolen den litauiske statsborgeren A. Tamošaitis til 12 års fengsel, og i april dømte den regionale domstolen i Karaliaučias J. Mataichi, som har dobbelt litauisk og russisk statsborgerskap, til 13 års fengsel. Moskva hevder at de to mennene utførte litauiske militære etterretningsoppgaver. Litauiske tjenestemenn har aldri kommentert bånd til disse menneskene.