Denne sportsmodellen i Litauen tar bare sine første skritt, så jeg lurer på hvilken innflytelse den har på barn og hvordan klarte du å bruke denne modellen? Det er også interessant at foreldre ikke har hatt en slik opplevelse så langt.

Levering av denne modellen var mulig se og høre på den internasjonale konferansen «The impact of sport on the well-being of children: Nordic experience» 11. mai kl. 13.00, og programmet for konferansen var tilgjengelig ved å klikke på her. I løpet av den vil beste praksis fra de nordiske landene bli diskutert, hvordan organisert idrett påvirker barns velvære og vellykket beskytter barn mot tidlig røyking, alkohol og narkotikamisbruk.

Vaidas, nå frivillig: «Det er en av de beste måtene å bli kjent med barnet ditt på»

Pappa er en frivillig som ble med i fotballklubbprogrammet Ataka Vaidas Zvirblis legger ikke skjul på at fotball ikke er nytt for ham – han har drevet med denne sporten siden barndommen. Denne opplevelsen av å kunne leke med andre barn og også trene dem har imidlertid først skjedd nå.

«Fotball er hobbyen min, jeg liker å spille, diskutere relaterte emner og dele fotballnyheter. Jeg prøvde å lære min eldste sønn fotball, men han valgte kunst i stedet. Men min fire år gamle Hugo bestemte seg for at han ville bli fotballspiller Siden jeg allerede kjente til aktivitetene til «Ataka» og var overrasket over tilliten og oppmuntringen til organisasjonen deres overfor barn til å spille sport, dro sønnen min og jeg til dem og de ba meg bidra til treningsmodellen, sier Vaidas.

Først viste han ikke mye interesse for denne ideen, men han ble raskt forelsket i den nye aktiviteten – nå føler han seg som en ekte trener. V. Žvirblis ler at det var en skjult drøm og tenker at denne avgjørelsen kanskje ikke er en ren tilfeldighet.

«Jeg ble trener og innså at jeg ikke gjør det fordi det er nødvendig, men fordi det er gøy. Og når du kommer til den andre eller tredje treningen og du hører hvordan barna løper til deg med spørsmål, «hva er vi skal gjøre, hva skal vi gjøre», blir det den største påskjønnelsen for meg. Derfor er denne gaven som gis unik ikke bare for meg, men også for barn», smiler Vaidas, som har blitt frivillig.

Mannen kommer rett på trening i fotballantrekk og allerede brukte fotballsko. Det var de som ble symbolet som skapte et sterkt bånd mellom ham og barna: «Vi diskuterer med barna at det viktigste ikke er skjønnhet, men bekvemmelighet. De sier også at man ikke skal presse seg på banen, men at du må respektere deg selv, trøste barnet, hjelpe det. Disse verdiene, som Ataka presenterte, støtter jeg sterkt og følger dem selv.»

V. Žvirblis mener det viktigste er å presentere alt i form av et spill – på denne måten engasjerer barna seg villig i idrettsaktiviteter. Og med andre frivillige foreldre kan man diskutere tips om hva man kan gjøre i en sånn og sånn sak der barna ikke lytter.

«Det er veldig bra å jobbe med barn, for de lyver ikke sånn og de sier ifra direkte om de ikke er interessert i noe. Etter en hard arbeidsdag løfter de humøret», smiler trenerpappaen.

Personlig fotoalbum/Foreldrefrivillige

I løpet av dugnadsperioden merket han endringer ikke bare hos barna, men også hos foreldrene som passet på dem. Selv Vaid føler seg begeistret når han hører ham kalle Coach. Han mener at denne sportsmodellen ikke bare utdanner barn, men også hjelper dem å bli bedre kjent med dem.

«All læren, all litteraturen sier at hvert barn trenger individuell tid. Og for en unik følelse han får når han går hjem og forteller besteforeldrene sine om opplevelsene sine. Det er det som gjør meg virkelig glad, sier mannen for gledene ved frivillig arbeid.

Hvem er denne sportsmodellen for?

Direktøren for Vilnius fotballklubb «Ataka» som bidro til implementeringen av ideen Donatas Tvarijonas sier at hovedmålet er ansettelse av barnet og utdanning av foreldrene, aktiv deltakelse. Ifølge ham viser ofte hørte fraser om dårlige idrettsprestasjoner at det fortsatt er få barn som driver med idrett i Litauen.

«Dette oppdragelsessystemet i Norden eksisterer fra tidlig alder, og hovedmidlene er sysselsetting og foreldrenes oppmerksomhet til barnet. I dette kan vi tydelig se den forebyggende betydningen i dannelsespersonligheten. For eksempel å oppmuntre til å ikke røyke og ikke å bruke narkotika og alkohol. Hovedsaken er at det kan bli til langsiktige tiltak som vil bli hovedmiddelet for å danne vanene til barnet. Og de dannes positivt når barnet er opptatt, kommuniserer med andre jevnaldrende , lærer av dem, får oppmerksomhet fra foreldre Da har han ikke lenger tid til unødvendige aktiviteter.

Allerede i ungdomsårene er det mulig å se påvirkningen av klubber eller deres fravær på barnets modenhet. Hvis det ikke har begynt å danne seg gode vaner i barndommen, kan det være for sent senere, så det er viktig å utdanne barn målrettet fra barnehagen, understreker D. Tvarijonas.

Personlig fotoalbum/A Moment fra Ataka Football Club Training Session

Direktøren for fotballklubben «Ataka» påpeker at kun 20-30 % går på idrettsklubber i Litauen. barn, mens på den tiden i de skandinaviske landene var dette tallet mye mer imponerende – til og med 80-90%. barn går ikke glipp av muligheten til å utøve minst én sport. Derfor vil det være nyttig å venne seg til det, og for foreldre å innta den rette holdningen til barnas idrettsaktiviteter.

«Vi involverer frivillige foreldre i førskoleklubber slik at foreldre kan lede treningsøkter med sertifiserte trenere. For eksempel tar en far eller mor med seg et barn og venter på at opplæringen skal fullføres, fordi de fortsatt er små og ikke kan stå alene. ingenting fungerer, du kan kanskje tilbringe mer tid med barnet ditt.

Vi er vant til at foreldre tar lite hensyn til arbeid og andre aktiviteter, og dette forholdet avtar med alderen. Statistisk sett tar kommunikasjonen med foreldrene bare noen få minutter om dagen. Det betyr praktisk talt ingenting. Det er nødvendig å bygge relasjoner til barn gjennom felles aktiviteter, lek, demokratisk kommunikasjon, og ikke gjennom tvang. Målet vårt er at foreldre skal venne seg til å jobbe med barna sine. Tross alt er det viktigste for et barn foreldrenes eksempel, sier Donatas.

En vanlig feil foreldre gjør er press

Han merker også en grunnleggende feil hos foreldre – noen av dem bruker press for å oppmuntre barna til å drive med sport og forstår ikke at barnet på denne måten mister lysten til å møte opp på trening i det hele tatt. Etter hans mening bør barn gis så mye oppmerksomhet som mulig, ikke bare under samtaler, men også under spill.

«Når foreldre begynner å heve stemmen under konkurranser, ringer de for følelsesmessig, barna føler spenning. Som et resultat er det ikke mulig å vinne, fordi barn ikke klarer å kontrollere følelsene sine, og et av hovedprinsippene for treningen vår er den emosjonelle utdanningen til barn.Idrettsklubber skal bringe glede og aktiv lek til barnet, ikke stress.

Det kreves positivitet for at barn skal ha glede av sporten. Vi overfører denne metoden til presentasjon av øvelser, vi snakker med barn på deres språk, vi involverer foreldre til å vise øvelser til små grupper. Da får alle barn lik oppmerksomhet og blir ikke lenger distrahert, kvaliteten på timene øker betydelig. I skandinaviske land jobber foreldre frivillig fra barnehagen gjennom minst ungdomsårene. Vi håper det vil være det samme i Litauen.»

Personlig fotoalbum/A Moment fra Ataka Football Club Training Session

Ifølge D.Tvarijonas oppfordrer den nordiske modellen barn til ikke bare å drive med sport og oppnå høye resultater, men heller ikke glemme menneskelige og enkle ønsker – bare å nyte spillet.

«Et barn skal ikke spille for treneren, heller ikke for foreldrene sine, men for seg selv. Når vi observerer forskjellige turneringer, kan vi tydelig se et annet problem, når foreldre tar barna med på trening bare for resultatet. Barn er under et enormt psykisk press og dette modell er mot barna, ikke med barnet.I de nordiske landene er barnets lykke en prioritet, men det gjør ikke mindre innsats! er derfor nødvendig for å gi barna gleden av å leke, for å utvikle deres sosiale og emosjonelle evner gjennom aktiviteter, til hele tiden å modne motivasjonen og ønskene til barn», bemerker han.

Motivasjon til å finne venner og problemer som hindrer utviklingen av ideen

Selvfølgelig gjør tilstedeværelsen av en voksen den lille glad, men den voksende vennekretsen gir ham også mye glede. Fotballklubbsjefen bemerker at det også blir en stor motivasjon å drive med sportsaktiviteter – det er tross alt gøy å løpe ute og spille favorittspillene dine med en vennegjeng.

«I følge statistikk går flertallet av barna i klubber ikke på grunn av resultatet, men fordi de allerede har fått venner der. Vi ser at når venner og klassekamerater inviteres, har det større lyst til å drive med sport», forklarer intervjueren. .

Og selv om hovedmålet er å bringe vinden fra den skandinaviske sportsmodellen til Litauen, kommer utfordringene også med intensjonene. D. Tvarijonas sier at i Vilnius er denne ideen hemmet av den betydelige prisen på klubbdeltagelse og mangel på infrastruktur.

Personlig fotoalbum/A Moment fra Ataka Football Club Training Session

«Prisen på leksjoner bør reduseres. Hvis prisen er lav, øker mulighetene for foreldre. I de skandinaviske landene er denne aktiviteten nesten gratis, på Island er den sterkt støttet av staten. Fraværet av betingelser blir «en av årsakene til at vi har færre barn. Så er det et annet problem – plasseringen. Det er svært få store fotballbaner i Vilnius og ikke en eneste fotballklubb har sin egen base.

Dersom frivillighetsforeldremodellen skulle utvikles og videreutvikles, vil det være nødvendig med flere fotballbaner på ett sted. Foreldre melder seg vanligvis frivillig etter jobb, og på den tiden kan den samme aktiviteten tilbys andre og tredjeklassinger. Så det trengs mye plass. Vi har ikke en slik infrastruktur ennå», legger ikke direktøren for fotballklubben Ataka skjul på sin skuffelse.

Utvekslingen av god praksis mellom fotballklubbene Atakas, KFUM-Kameratene og HB Køge er finansiert av kontoret til Nordisk Ministerråd i Litauen.