En studie utført av forskere fra USA avslørte at til og med 60 % av nåværende jobber på kunstmarkedet er relatert til digital kunst.

«I disse dager eksisterer nesten ikke grensene mellom kunst og teknologi lenger, og i fremtiden vil nok enhver kunstner måtte gå inn i den virtuelle verden på en eller annen måte. Det er imidlertid ingen vits at det ikke er noe å frykte fra dette kuppet, da det vil bidra til å bringe kunst enda nærmere publikum og gi kunstnere nye muligheter for uttrykk og inntektsgenerering, sier Telia smart tech-ekspert Simon Tilindis i en pressemelding.

Čiurlionis virtual reality og AI-utvikling

I følge S. Tilindis ser kunstskapere for tiden det største potensialet til teknologi i å øke publikums involvering i illusjonen som skapes. Den mest populære måten å gjøre dette på er å stimulere så mange sanser som mulig samtidig ved å bruke smarte løsninger og dermed, i det minste for en stund, ta en person inn i virkeligheten skapt av kunstneren, slik at han får en unik opplevelse i henne.

«Et klassisk eksempel på dette er virtual reality (VR)-filmen «Angelų takais» av regissør Kristina Buožytė, som debuterte for noen år siden, der arbeidet til MK Čiurlionis presenteres på en moderne måte. Når tilskueren tar på seg spesielle VR-briller og hodetelefoner, mens MK Čiurlionis sin egen musikk spiller, er han som om han fordypet seg i maleriets verden av den kanskje mest kjente litauiske kunstneren, som han kan utforske fra en vinkel på 360 grader.I tillegg får en person et element av interaktivitet – etter å ha sett på visse gjenstander, for eksempel et tre eller skyer, kan han påvirke dem og komme nærmere de berømte verkene til kunstneren, «sier eksperten.

Det er åpenbart at slike prosjekter bidrar til å interessere et nytt publikum for arbeidet til den kjente kunstneren og gi ham forskjellige perspektiver. Imidlertid er det flere og flere tilfeller der teknologi ikke brukes som et middel til å uttrykke fantasien til skaperen ytterligere, men som skaperen selv. Dette er godt illustrert av prosjekter som DALL-E kunstig intelligens (AI)-systemet, som kan forvandle hvilken som helst tekst som er skrevet av en bruker på et tastatur til et hyperrealistisk bilde – enten det er en astronaut som rir på månen eller en advokats stol – og til og med roboten AI-Da» som resiterte et dikt skrevet av AI ved University of Oxfords Ashmolean Museum.

«Kunstverdenen er på en måte delt i to når det gjelder spørsmålet om AI-genererte verk. En side sier at det ikke kan betraktes som kunst, i det minste foreløpig, og de amerikanske tjenestemennene er til og med enige i dette, og påpeker at AI-kunst er Ikke opphavsrettsbeskyttet. Motstandere av denne oppfatningen oppfordrer oss imidlertid til å se på alt fra et bredere perspektiv – en algoritme som er i stand til å skape kunst uavhengig kan betraktes som et kunstverk i seg selv, og den beste måten er å bestemme om vi skal forlate betrakteren eller lytteren til seg selv, sier datasalgssjefen i Telia.

Den digitale kunstrevolusjonen

Ifølge S. Tilindis har det skjedd en stor revolusjon i kunstverdenen de siste to årene, som har vært forårsaket av populariseringen av NFT-tokens (ikke-fungible tokens). Denne løsningen fungerer som et manipulasjonssikkert eierskapsbevis som lar deg bevise at en bestemt ting i det digitale rommet tilhører en bestemt person og gir deg rett til å distribuere, lisensiere eller selge den.

NFT løser et eldgammelt internettproblem med plagiat og brudd på opphavsrett ved å oppmuntre kunstnere til å ta betalt for digital kunst og til og med digitalisere fysisk kunst. Digitale versjoner av disse objektene kan selges uten kunstgallerier eller stiftelser, da dette rett og slett er en utveksling av digitale eiendomsrettigheter snarere enn en overføring av et fysisk objekt, noe som gjør det spesielt enkelt å dele for unge skapere. Dessuten, ved å konvertere skjøre kunstverk som uvurderlige malerier eller porselen til NFT-tokens, ville de fortsette å eksistere digitalt og bli gitt videre til fremtidige generasjoner, selv etter at deres fysiske originaler ble ødelagt.

Ikke overraskende har økningen i popularitet til NFT-er skapt mye røre i kunstmarkedet. Her er en digital artist som går under pseudonymet Beeples «First 5000 Days», en NFT på 5000 bilder tatt hver dag de siste 13 årene som ble solgt på auksjon for et år siden for nesten 70 millioner dollar. På den tiden ga NFT-ene til flere karakterer fra CryptoPunks-serien, automatisk generert av en datamaskinalgoritme, med en kvalitet på bare 24 x 24 piksler, eierne deres mer enn syv millioner amerikanske dollar.