Disse spørsmålene blir spesielt aktuelle for nordmenn på ferie i utlandet, hvor overnatting, service, mat og mye annet er dyrere hjemme enn i utlandet, melder LRT RADIJAS, som går på gjennomgang av norske næringslivsnyheter.

Data publisert av European Statistical Office viser at dette ikke er tilfelle, i hvert fall på enkelte områder ligger Norge foran andre europeiske land.

Men først: i hvilke områder er Norge dyrest? Når det gjelder pris på alkohol og sigaretter ligger Norge foran alle europeiske land, med 123 %. høyere enn det europeiske gjennomsnittet. Dessuten er mat, utgifter til privatbil og kultur blant de høyeste i Europa. Boligkostnader, husleie og strømpriser i Norge er imidlertid ikke de høyeste sammenlignet med EU-priser.

I gjennomsnitt er prisene i Norge 18,2 %. over EU-gjennomsnittet.

Etter å ha vurdert gjennomsnittsprisene, viste det seg at Norge ikke er det dyreste landet – det ligger på en niende plass på listen. Prismessig overgås det av Island og Sveits – det dyreste landet i Europa.

Men når det kommer til priser, er det ikke bare de reelle prisene som betyr noe, men lønnen og hva en person kan kjøpe for den. Tjener du lite, kan selv små premier virke som mye.

Hvor står Norge når det gjelder lønn? Andreplass i verden, ifølge data fra nettstedet averagesalarysurvey.com. Her er Norge med et snitt på 70 tusen. lønnsmessig ligger Sveits i ledelsen, med et snitt på 103.000. euro.

Riktignok ble disse dataene innhentet etter å ha utført personlige undersøkelser og oppnådd gjennomsnitt, så de er ikke helt objektive. Gjennomsnittlig årslønn for nordmenn er ifølge Statistisk sentralbyrå 50.000 kroner. EUR før skatt.

De økonomiske skyggene forsvant ikke til slutt

Hvis du trodde at norsk økonomi bare lever takket være oljehandelen, vil du bli skuffet. Fallende oljepris rystet Norges økonomi for tre år siden, og landet kjente det i form av svakere budsjettinntekter og høyere arbeidsledighet.

Selv om oljeindustriens innflytelse på norsk økonomi fortsatt er betydelig, er det denne gangen ikke oljeindustrien som driver det økonomiske toget, men andre næringer. Den siste tiden har landets produksjon, unntatt oljesektoren, økt med den raskeste hastigheten siden 2014. nedgangen i verdens oljepriser. Nedgangen i den norske kronekursen bidrar også til dette, som har tillatt en betydelig økning i eksporten til nabolandet Sverige og andre EU-land.

Effektene av fallende oljeaktivitet merkes ikke lenger i landet, og forbrukerne ser optimistiske på fremtiden og bruker stadig mer penger. Beboere som har gått gjennom vanskeligere tider har sluttet å spare.

Tall viser at husholdningenes forbruk doblet seg i andre kvartal i år sammenlignet med det første.

Likevel forsvant ikke de økonomiske skyggene til slutt. Selv om arbeidsledigheten er 4,9 prosent. falt til 4,4 %, fortsatt høyere enn før den økonomiske nedgangen. Private investeringer i landets økonomi er fortsatt lave sammenlignet med tidligere.

Eiendomsmarkedet varmes opp

Eiendomsmarkedet i hovedstaden Oslo er preget av prisfall. Hvordan skyhøye priser de siste årene har gjort leiligheter uoverkommelige for mange Oslo-borgere, spesielt ungdom.

Da situasjonen på boligmarkedet begynte å varmes opp, gikk bankene inn og endret vilkårene på gamle lån, på vakt mot boligboblen.

Nå er kjøpere som ønsker å kjøpe bolig pålagt å ha en årsinntekt over det som var tilstrekkelig før. Disse nye forholdene var påskuddet for lavere priser.

Eksempelvis har salget av nye leiligheter i sommer falt med det halve sammenlignet med fjoråret.

En lignende situasjon eksisterte først i 2008. med utbruddet av den globale finanskrisen. Opptil 5% prisene for leiligheter falt, et stort antall hus dukket plutselig opp på markedet, hvis eiere, i frykt for en ytterligere nedgang, bestemte seg for å selge dem.

Kjøperpsykologi er også viktig her. I stedet for å kjøpe boliger bestemte de seg for å vente på at prisene skulle falle ytterligere. Og fallet ser ikke ut til å stoppe ennå. Noen eiendomselgere frykter at prisene kan falle ytterligere 20 %.

Når man ser markedssituasjonen, har bedrifter i eiendomssektoren allerede begynt å tenke på å stoppe nye prosjekter og vente på bedre tider.

Menneskeheten kunne oppdrett 100 ganger mer fisk

For tiden er Norge og Kina de to viktigste eksportlandene for oppdrettsfisk. Men en ny studie fra University of Santa Barbara i California antyder at menneskeheten kunne oppdrett 100 ganger mer fisk.

Selv nesten 11,5 millioner kvadratkilometer i havene kan okkuperes av oppdrettsanlegg og dermed gi fisk til menneskeheten. Ytterligere 1,5 millioner kvadratkilometer land kan brukes til oppdrett av skalldyr.

Indonesia, USA og Kenya er blant landene med størst potensial for oppdrett av fisk til mat. Nye oppdrettsanlegg kan bli aktuelle etter hvert som planetens befolkning vokser fra dagens 7 milliarder. i 2050 vil øke til 10 milliarder

Veksten av oppdrettsanlegg vil imidlertid uunngåelig møte utfordringer som norske oppdrettere har møtt mer enn én gang – sykdommer og parasitter som drastisk reduserer eller til og med ødelegger fisken som produseres, og fører til betydelige tap. I tillegg er fisk som lever i naturen ofte infisert med parasitter og sykdommer fra oppdrettsanlegg.