«Risikoen for ytterligere vold har ikke endret seg siden 2012 og 2013, da jeg gjorde mine første vurderinger,» sa Randi Rosenqvist, som har hatt flere psykiatriske undersøkelser ved AB Breiviko det siste tiåret.

Hun snakket i en høring om en ekstremists anmodning om tidlig løslatelse.

I 2012 dømte retten ikke-nazisten AB Breivik til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Under høringen hevdet AB Breivikas at han hadde sagt fra seg vold og ønsket å bli løslatt. Etter ti år i fengsel fikk han for første gang retten til å søke om prøveløslatelse.

Rosenqvist sa til Sør-Telemark regionrett at Breivik AB fortsatt lider av «antisosiale, histrioniske og narsissistiske» personlighetsforstyrrelser.

Psykiateren snakket på den andre dagen av saksbehandlingen. Av sikkerhetsmessige årsaker finner møtene sted i gymsalen til Hay Hay, hvor AB Breivikas sitter fengslet.

Ingen garanti

22. juli 2011 drepte AB Breivikas, nå 42 år, totalt 77 mennesker.

Han detonerte først en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter eksplosjonen, som tok livet av åtte mennesker, reiste AB Breivikas til Utioja-øya, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept på Arbeiderpartiets ungdomslags sommerleir.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

Rosenqvist er den eneste sakkyndige psykiateren som er invitert til å presentere sin vurdering under denne høringen. Hans vitneforklaring kan ha avgjørende betydning for rettens avgjørelse om AB Breivikas kan løslates tidlig. De fleste eksperter mener imidlertid at forespørselen vil bli avvist.

Gjennom onsdagens møte satt AB Breivikas stille, men R. Rosenqvist ristet flere ganger på hodet.

Selv klaget han i retten på forholdene for forvaring, og sa at han ble behandlet «som et dyr» og ikke tillatt å opprettholde normal kontakt med omverdenen.

AB Breivikas-fengselet har tre kameraer, et fjernsyn, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin.

I 2016 ble han funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig» og «nedverdigende behandling» for å ha vært holdt adskilt fra andre fanger. Lagmannsretten opphevet denne kjennelsen.

«En person som er funnet skyldig i en forbrytelse kan ikke garantere at de ikke vil gjøre det igjen, fordi det avhenger av samfunnet og om de gir dem en ny sjanse,» sa Breivikas AB onsdag, og henvendte seg til tre dommere.

Dette sa han da han ble bedt om å bevise at han ikke lenger var tilhenger av vold, slik han tidligere har hevdet.

AB Breiviks anmodning om å løslate ham for tidlig undertrykte de pårørende til ofrene og de overlevende fra massakren. De fryktet at ekstremisten brukte begjæringshøringen som en plattform for å lufte sine politiske synspunkter og oppfordret ham til ikke å gi den den oppmerksomheten han søkte.

Denne frykten ble bekreftet da AB Breivikas viste en nazihilsen og holdt en lang spredt tale om hvit overherredømme og nasjonalsosialisme.