Siden Norge godkjente dobbelt statsborgerskap har det skjedd betydelige endringer i antall og nasjonaliteter til de som søker om statsborgerskap, viser data fra Statistisk sentralbyrå.

I fjor fikk 41.100 personer norsk statsborgerskap, flere enn noen gang før, ifølge data fra Statistisk sentralbyrå.

Statistisk avdeling bekrefter også at det er registrert et betydelig antall utenlandske statsborgere med dobbelt statsborgerskap de siste to årene.

Årsaken til dette kan være at det i Norge siden begynnelsen av 2020 er mulig å ha dobbelt statsborgerskap. Dette betyr at de som søker om norsk statsborgerskap ikke trenger å gi avkall på sitt eget (hvis landet hvis statsborgerskap personen allerede har, anerkjenner dobbelt statsborgerskap).

Før innføringen av dobbelt statsborgerskap ervervet cirka 10–15 000 utenlandske statsborgere norsk statsborgerskap hvert år.

Men etter prosedyreendringen økte antallet personer som ble nye norske statsborgere fra 20.000 i 2020 til over 41.000 i fjor.

Overgangen til dobbelt statsborgerskap har også rammet de som ønsker å bli norske statsborgere. Tidligere var 90 % av søkerne om norsk statsborgerskap fra ikke-europeiske land, og i 2021 er rundt halvparten av søkerne fra europeiske land.

Den største gruppen som fikk norsk statsborgerskap i fjor var svenskene. De ble deltatt av borgere fra Eritrea, Russland, Filippinene, Somalia og Polen.

SSB bemerker også at det er sannsynlig at en rekke borgere fra andre europeiske land venter på at dobbelt statsborgerskap skal tre i kraft i Norge. Denne konklusjonen kom fordi borgere fra europeiske land i gjennomsnitt bor i Norge lenger enn personer fra ikke-europeiske land før de søker om statsborgerskap.

Drevet av thelocal.no.