Norske gründere og innovatører som besøkte Kaunas forrige uke har reparert en gate her. Ifølge dem har nesten alle veiene i landet deres som ble vedlikeholdt for femten år siden med denne stadig forbedrede teknologien holdt seg godt.

25 cm bunn

Etter å ha kvittet seg med navnet på jettegrytens hovedstad, ble ikke Kaunas kvitt jettegrytene. Spesielt mange av dem dukker opp om våren. Ulemper på grunn av hyppig gatevedlikehold, begrenset trafikk og hvor ellers asfalteringskostnadene ikke har forsvunnet.

Det norske selskapet Carbon Crusher hevder å ha en løsning, en slitesterk veibanebaseteknologi som bruker grus for å holde grusen jevn og støvfri, mens et tynt lag asfalt er tilstrekkelig.

I henhold til denne teknologien ble det i forrige uke anlagt en gate i Kaunas, Vaišvydava, i en blokk med private hus. For dette brakte selskapet ikke bare spesielle materialer og spesialister til Litauen, men også kraftig utstyr. Omtrent 300 m av overflaten til en av de to Svainiai-gatene ble bokstavelig talt knust.

Hele det øverste 25 cm laget av veien ble knust og blandet, deretter ble bindemiddelet – ligninfyllstoffet – helt. Alt blandes igjen, veiskråninger dannes og fortauet er ødelagt.

En spesiell traktor knuser, knuser asfalt, stein, betong, murstein, keramikk, etc. Sammenlignet med vanlig veivedlikeholdsrutine er det ikke behov for ekstra grus eller lignende, med mindre underlaget er usedvanlig dårlig og det ikke er unødvendige materialer som ellers måtte transporteres, lagres et sted. Den gamle asfalten og alt under blir knust og brukt på stedet.

Sammenlignet med bitumen, som brukes i asfaltdekker, er ligninbundet veidekke mer holdbart med tanke på kjøretøyvekt og lufttemperatur, både vinter og sommer.

Tid: Gatereparasjonen er snart ferdig. (Foto: Carbon Crusher)

For grusveier, og ikke bare

Selv en ikke asfaltert gate som denne vil ikke engang ligne på den gamle grusveien. Bare på grunn av støvet. Lignin binder ikke bare store deler, men også støv. Ifølge nordmennene vil det heller ikke være grunn til bekymring for ujevnhetene i veien, de mange begynnende jettegrytene som er karakteristiske for grusveier. Det nye veidekket er sterkt og motstandsdyktig mot deformasjoner.

Dette er også demonstrert i virkeligheten og bekreftet av norske forskere som sammenlignet veier i henhold til materialene som ble brukt til konstruksjonen.

«I Norge har vi reparert 300 veier på femten år, eller 2,5 millioner kvm. Vi forbedrer stadig teknologien, men selv de første veiene våre er fortsatt solide,» sa Hans Arne Flato, salgs- og driftsdirektør i selskapet. mens prosessene presenteres mer detaljert.

Kvaliteten på veivedlikeholdet ved bruk av lignin er også bekreftet av Vegvesenet, som opplyst av selskapet. Etter å ha gjennomgått fem gamle asfalterte veier, fant ledelsen at holdbarheten til fire av dem er bedre enn eller lik den for ellers administrerte veier: estimert levetid er 21, 19, 16, 14 år. Levetiden til den femte tilfeldig valgte ruten ble estimert til ni år.

Observer og vurder

Når man bestemmer seg for å asfaltere en gate med Carbon Crush-teknologi, er det ifølge nordmennene tilstrekkelig med et mye tynnere lag asfalt enn for en gate med standard underlag.

En spesiell traktor knuser og knuser asfalt, stein, betong, murstein, keramikk.

Deltakerne i presentasjonen var interessert i viktigheten av å bruke denne teknologien til veier. For motorveier? Nei, grunnlaget for motorveiene er godt og statene legger stor vekt på dem. Veier av dårlig kvalitet er de mest lønnsomme å drive på denne måten.

Norske vintre, somre og trafikkstrømmer, slike veier, som rapporter viser, takler det utmerket. Vi får se hvordan det går med litauerne og polakkene.

Ikke bare innbyggere i Svainiai Street, men også litauiske forskere vil ha muligheten til å vurdere utviklingen av tilstanden til en slik vei. Representanter for universitetet i Vilnius besøkte gaten før de norske teknikerne entret den. Det ble tatt prøver både i midten og på slutten av prosessen. Den kommer fortsatt om en måned, så vel som senere.

HAFlato la til at forsøksruten ble reparert i Polen i mai. Vi er fornøyd med resultatet, men vi vil også følge veien og studere hvordan den tåler dette landets særegenheter. – Vi skal tilbake dit i oktober for ytterligere tester, sa nordmannen.

Utvidelse: En representant fra HAFlato-selskapet nevnte hvor overlegen teknologien deres er. (Foto av Remigius Zakšenskas)

Slitesterk materiale

Deltakerne i presentasjonen spurte også om EPD av lignin (Miljøvaredeklarasjon / Produktmiljøkonsekvenserklæring). Ja, sikkerheten og holdbarheten til dette materialet er offisielt bekreftet.

«Lignin er helt trygt for miljøet, dyr, planter, mennesker og vannmasser. Det er ingen negativ påvirkning på miljøet. Det forårsaker ikke allergier, irriterer ikke hud, øyne eller luftveier. Nedbrytningsproduktene er også trygge Bærekraftig , utvunnet fra en fornybar kilde, sier HAFlato.

I tillegg etterlater ikke ligninet som brukes et CO2-fotavtrykk, det vil si at CO2 som absorberes av treet er låst fast i veibunnen. Når treet råtner, frigjør det like mye karbondioksid til miljøet som treet absorberte i løpet av sin levetid.

Det er også verdt å være oppmerksom på, da mange land har lovet å redusere CO2-utslippene seriøst. I følge European Green Course Plan må Europas økonomi og samfunn innen 2050 nøytralisere sin innvirkning på klimaet. Carbon Crush har også tiltrukket seg interesse fra det amerikanske markedet på grunn av holdbarheten til teknologien.

Selskapets representant nevnte også fordelene med lignin fra et kommersielt synspunkt: det trenger ikke å varmes opp før bruk (mindre kostnader og tid), det danner ikke rust – det skader ikke kjøretøy på veien, det er vann løselig og vaskes lett av uten ekstra midler.

Det er ikke på listen over farlig gods fordi det er ikke brennbart, ikke etsende og ikke krever høye temperaturforhold. En slik veibunn øker vegens lastekapasitet og levetid.

Prisen, selv om den ikke er offisielt offentliggjort, er også nevnt som et pluss. En annen fordel er at veien repareres raskt.

«Carbon Crusher», foto av Remigius Zakšenskas.