Alle tekniske aspekter, hvordan de erklærte styrkene vil bli brukt av de allierte, hvordan de vil bevege seg mellom de allierte, hvis en del vil være for eksempel i Tyskland, og en del i Litauen, eller permanent i Litauen, for eksempel ved trening, Jeg tror at alt dette til syvende og sist ikke avgjøres av Allianz-regjeringen, men av militæret, avhengig av evnene du har, avhengig av behovet, sa Arvydas Anuauskas i tirsdagens LRT.

Slik kommenterte han rapporten til Financial Times-publikasjonen om at Berlin tilbyr å utplassere 3500 av sine militærbrigader ikke i Litauen, men i Tyskland.

Ifølge Litauens etterretnings- og sikkerhetsminister endres ikke Litauens ønske om at tyske soldater skal være permanent i landet vårt.

Forventningene våre er tydelig uttalt, det vil si på brigadens østflanke, men vi har full forståelse for at en stor del av hæren rett og slett ikke har slike evner, de må fortsatt opprettes eller gjenopprettes. Tyskland er også et sted å investere mye. Og vi må presentere oss, sier A. Anuauskas.

Ifølge ham må Litauen fortsatt lage den nødvendige infrastrukturen for å motta flere soldater, noe som kan ta minst fem år.

Vi gjør det alltid klart at begge sider må forberede seg på disse tingene, men vi gir ikke og vil ikke gi opp vårt ønske om å ha størst mulig NATO-styrker, sa A. Anuauskas.

Han hevdet at dersom det ble besluttet å forlate brigaden i Tyskland, kunne den overføres til Litauen ved en eventuell trussel.

Forrige uke i Vilnius bidro Tysklands nye kansler Olaf Scholz til å øke NATOs internasjonale bataljonsutplassering i Litauen til en enhet på størrelse med brigaden.

På den tiden, på et felles møte mellom lederne i Litauen, Latvia, Estland og Tyskland, ble det enighet om å styrke forsvarsevnen til alle baltiske land.

En bataljon består av omtrent 1000 soldater, en brigade på omtrent 5000.

Reproduksjon av informasjon fra BNS nyhetsbyrå i offentlige nyhetsmedier og på nettsider uten samtykke fra UAB «BNS» er forbudt.