Denne tjenesten vil være forskjellig fra tidligere fastlegebesøk ved at familier skal besøkes frem til barnet er 2 år. Ikke bare vil omsorgen for babyen bli ivaretatt, men også det fysiske og følelsesmessige velværet til foreldrene selv. Dette er et pilotprosjekt foreløpig. Men det er ingen tvil om at det vil bli mainstream. Hvilke familier vil få slik hjelp?
Familiebesøksprogrammer har en lang historie i USA, Norge og mange europeiske land. Og i Litauen kan barnefamilier allerede dra nytte av en slik tjeneste og en slik spesialist. LNK-journalisten snakket om det med Sandra Remeikiene, leder av CPVAs programavdeling for det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og Norge.
Hele LNK-rapporten er i videoen:
– Var fremveksten av en slik tjeneste og et slikt program motivert av det faktum at det er en rekke slike tragiske tilfeller i Litauen, når unge mødre ikke takler det, ikke får hjelp, lider av alvorlig fødselsdepresjon og rett og slett ikke har noen til å henvende seg til? Men var det allerede i arbeid og forberedelse til Litauen?
– Dette programmet ble lansert tidligere. Men da vi begynte å forberede det, var det diskusjoner og konsultasjoner med ikke-statlige organisasjoner og ansatte ved medisinske institusjoner. Det ble uttrykt behov for at det er mangel på slike tjenester for mødre: psykologiske, emosjonelle, og ikke bare de fysiske undersøkelsene for babyer eller mødre selv etter fødsel.
– Hvor mange familiebesøk er planlagt? En eller to? Hvor mange spesialister er det i Litauen?
– Foreløpig besøker 13 spesialister familiene. Besøk foregår omtrent fra 22. svangerskapsuke til barnet er 2 år. Det er forventet at det blir 64 besøk per familie. Dette er en full pakke med omsorgstjenester når mor er gravid, når hun har mange spørsmål. Disse spesialistene skal også ta seg av levemåten, det kan være nødvendig å endre noen vaner – slik at babyen blir født frisk til barnet er 2 år.
– Må familiene selv se etter en slik spesialist? Finner fagfolk familier?
– Vi har for tiden en sak der spesialister leter etter familier. De går til medisinske strukturer, spesielt obstetrisk avdeling, hvor de spør: «Har du noen pasienter som ønsker denne tjenesten?» For dette er begynnelsen. Vi må innføre en slik tjeneste, fordi den ikke var tilgjengelig i Litauen før nå. Begynnelsen er alltid treg. Vi håper virkelig at fra nå av vil jungeltelegrafen spre seg «så godt å komme, når det er godt å hjelpe». Da vil kvinnene selv se etter spesialister.
– 13 spesialister jobber allerede i Litauen. I hvilke byer? Er denne tjenesten tilgjengelig for innbyggere i avsidesliggende byer og landsbyer?
– Vi har spesialister i kun 12 kommuner. Vilnius, Šiauliai-distriktet har dem, men absolutt ikke overalt. Prioriteten til disse prosjektene var familier i avsidesliggende områder. For at de skal få denne tjenesten. Fordi vi forstår at disse tjenestene er mer tilgjengelige når du bor i byen enn i regionen.
– Hvilke familier vil få besøk av slike spesialister?
– Alle familier kan. Familier i sosial risiko prioriteres imidlertid, der ferdighetene i barnepass er lavere og det er mer behov for støtte. Også for de som føder for første gang og som ikke har erfaring. For mindreårige. Med andre ord, de som virkelig trenger hjelp.
LNK-journalisten spurte Aurelijas Blaževičienė, en professor ved det litauiske universitetet for helsevitenskap (LSMU), om hjemmebesøk av spesialister og deres hjelp.
«Dette er familiebesøksspesialister som gir tidlig intervensjonstjenester til familier med økte sosiale behov. De kan være allmennpraktiserende sykepleiere, avanserte praksissykepleiere, jordmødre. Etter 72 timers studium, der vi introduserer pedagogiske teknologier som tjener til å endre atferd, sa professoren.
– Hva er deres funksjoner?
– Deres funksjoner er å gjøre den fremtidige moren i stand til å ta vare på babyen trygt, å skape et trygt miljø, å overvåke morens mentale helse, å vite om dette miljøet er virkelig egnet og trygt for babyen, å involvere faren i omsorgen for barnet og gjøre det mulig for mor å komme tilbake på arbeidsmarkedet når babyen når den påkrevde alderen.
Det ble uttrykt behov for at det er mangel på slike tjenester for mødre: psykologiske, emosjonelle, og ikke bare de fysiske undersøkelsene for babyer eller mødre selv etter fødsel.
– Hvordan og når kan familiebesøksspesialister engasjere seg i familielivet?
– Inklusjonskriterier – kvinner fra 22 uker av svangerskapet som oppsøker sin fastlege eller konsultasjonsklinikker og vi finner at de har økte sosiale behov eller er svært unge/eldre gravide. Dette er tilfellet i dag, da det er et pilotprosjekt, så langt er det ikke en rutinemessig tjeneste som ytes i Litauen. Disse mødrene inviteres til å delta i dette prosjektet og prøve nye tjenester.
– Hvordan kan slike spesialister kjenne til både psykologi og juridiske prosesser. Er det mulig?
– Vi snakker ikke om de juridiske. Arbeidet deres er ikke en rettssak. Det er sosialarbeidere som har juridisk kunnskap. Det er en liste levert av tjenestene hvis det er noen juridiske problemer som familiebesøkende fagfolk kan referere til eller de samme familiene kan referere til. Familiebesøksspesialister har sin egen distinkte funksjon, som er å endre atferd gjennom pedagogiske intervensjoner.
– Hvilke familier vil kunne ha nytte av en slik tjeneste?
– Når tjenesten er standardisert, vil den bli brukt i hele Litauen på en standard måte. Dette er alle familier som vil trenge denne tjenesten, som vil føle behov for det, som vil ha økte sosiale behov eller som vil trenge hjelp til å føle seg trygge mens de venter og får barn.
«Extreme zombie guru. Avid web lover. Passionate beer fanatic. Subtly charming organizer. Typical coffee ninja.»