I Ukraina blir tusenvis av mennesker ødelagt, byer ødelagt, infrastruktur sprengt, sykehus og skoler sprengt. Millioner av flyktninger sprer seg gjennom krigsherjede land.

Den globale forsyningskjeden krymper, inflasjonen fortsetter å skyte, energiprisene øker, og pessimister husker resesjonen. I møte med stor usikkerhet satte V hatten på litauiske anliggender og manglet ikke modenhet, fokus, solidaritet med Ukraina som sliter, medfølelse og uselviskhet.

Selskapet brøt samarbeidet med Russland og satellitten Hviterussland, som kuttet russiske og hviterussiske produkter fra kjøpesenterets hyller som en øks. Allerede i krigens første dager flyttet slepebåter med humanitær hjelp til Ukraina fra Litauen, og selskaper og forretningsmenn overførte millioner av euro til Ukraina. Og belastningen er nylig.

Etter at arbeidsformidlingen publiserte et spørreskjema om jobbtilbudet til ukrainere som slapp unna krigen, ble arbeidsgivere overført fra storbedrifter til full virksomhet i løpet av få dager, dvs. supermarkeder, hoteller, restauranter, transport- og produksjonsbedrifter. En tredjedel av dem ensilerer ukrainere og er vert for dem, ikke en del av dem, uten å be om betaling. Mange hoteller og gårder tilbyr gratis overnatting til flyktninger i Ukraina.

Det vil være et tilfluktssted for ukrainere. Hvis bare vi fortsetter å jobbe, men det er ingen måte vi bare aksepterer de som jobber. Dørene våre vil være åpne for alle så lenge vi har plass. Og hvis det ikke blir flere, vil vi prøve å leie ut leiligheter til flyktningene, forklarer Matas Matuleviius, medeier i underholdningssenteret HBH Palanga.

Selv om litauiske selskaper allerede opplever vanskeligheter på grunn av økningen i olje- og energiressurser, blir ingen klager eller påstander hørt. Statsminister Ingrida, som mandag diskuterte motstandskraften til landets økonomi under krigen i Ukraina med representanter for Næringsrådet, Næringslivets Forbund og Bankforeningen, benektet ikke fronten eller kravet. Andrius Romanovskis, president for den litauiske næringsorganisasjonen, har ikke panikk når det gjelder forretninger og er klar til å tilpasse seg nyhetene.

Vi ber ikke om penger, kompensasjon eller tilskudd. Vi streber kun etter å øke Litauens motstandskraft mot Russlands aggresjon mot Ukraina og å gjøre mer aktiv innsats for å tilpasse den litauiske økonomien til nye realiteter, sa V. Romanovskis.

Ønskene som selskapene uttrykker overfor regjeringen er rimelige og forståelige: de ønsker en tidlig orientering av staten, omdirigering mot rask utvikling av fornybar energi, endringer i transportsektoren, muligens opphør, gjennomføring av den planlagte skattereformen, som vil være vanskelig å tilpasse til dagens vanskelige forhold.

V tror det internasjonale samfunnet snart vil finne løsninger og at angriperen vil bli brakt under kontroll. Litauiske forretningsmenn vil kunne knuse øynene og vokse til ukrainere med styrkede bånd basert på vennskap og tillit. Og det er nødvendig at litauiske og ukrainske selskaper venter på mange interessante prosjekter, utvikler felles forretningsideer og mange interessante partnerskapsinitiativer, som bidrar til å gjenopprette det krigsherjede, men frie Ukraina.

Du og vår frihet!