Tradisjonelt beskriver ordet korvett i seg selv en klasse med mindre krigsskip. Det var dette Sjøforsvaret ønsket da det på slutten av forrige århundre bestilte 6 skip av Skjold-klassen, et lite, manøvrerbart og ultrarask fartøy som kunne erstatte de aldrende og dårlig bevæpnede Hauk-klassens patruljebåter.

Det første skipet i Skjold-klassen, nummerert P960, ble sjøsatt i 1998 og gikk i tjeneste i 1999, og ble umiddelbart det raskeste militærskipet i verden. Samtidig var det et av de første skipene som var vanskelig å oppdage på radar. Det er sant at disse skipene fortsatt blir forbedret i dag – de første ble først ferdigstilt til etablerte standarder i 2013.

Hele Skjolds skrog, 47,5 meter langt, er laget av glass og karbonfiber, og frontdelen er dekket med et spesielt belegg som absorberer radarbølger. Skjolden har ikke rettvinklede skrogdeler, hver overflate er i det minste litt skråstilt, noe som gjør det enda vanskeligere for radarer å oppdage korvetten. Dører og vinduer monteres uten utstikkende karmer og danner flate, glatte overflater med karosseripanelene.

Skjold-korvetter er godt bevæpnet. Hver har 8 Königsberg-raketter, en 76 mm kanon og et par maskingevær. Imidlertid kan andre våpensystemer, inkludert Mistrals eller andre missiler, installeres ved siden av dem. Disse korvettene er også beskyttet av MASS-teknologi, som forvirrer praktisk talt alle våpen ved hjelp av signaler fra det elektromagnetiske spekteret.

Men la oss snakke om hastighet. Skjold-korvetten har til og med fire gassturbiner. To mindre Pratt & Whitney ST18M-er brukes normalt for langsommere seiling, og to Pratt & Whitney ST40M-er brukes når større fart er nødvendig. Den totale effekten til disse motorene er 12 170 kW. Dette er nok til å drive Skjolds korvett til hastigheter over 60 knop (110 km/t). Skjolds eksakte toppfart er klassifisert.

Dette er ikke bare fortjenesten til motorene. Skjold-korvetten har et katamaran-skrog med kollisjonspute i midten av skroget. En slik design lar fartøyet navigere på vannoverflaten og reduserer den negative påvirkningen av motbølger. Men ikke tro at Skjold-korvetter alltid seiler med så enorm fart: dette er bare mulig i rolig sjø. I moderate bølger akselererer Skjold ikke mer enn 45 knop (83 km/t), og enda større bølger begrenser denne korvetten til 25 knop (46 km/t).

Det er ikke lett å bygge et skip som oppnår denne hastigheten. Aerodynamikk, hydrodynamikk, stabilitet skal tas i betraktning og alt skal koordineres med oppgavene som er tillagt skipet. Skjold-klassens korvetter kan fortsatt regnes som de raskeste krigsskipene i verden, overgått av WP-18-båtene, men de er mindre. Skjold-klassens skip er derimot så små at de noen ganger ganske enkelt kalles patruljeskip fremfor korvetter.