Hvordan Litauen bruker midler fra det norske tilskuddsprogrammet, hvordan kunstig intelligens (AI) endrer hverdagen vår og hvilke utfordringer AI ikke kan løse – disse spørsmålene ble diskutert på næringsforumet arrangert torsdag av Norsk-Litauisk Handelskammer. Representanter for bedrifter og offentlige institusjoner fra Litauen og Norge delte sine synspunkter.

Norge er Litauens sjette importpartner: importvolumet når rundt 1,3 milliarder per år. euro, hvorav en stor del går til flytende gassterminalen. Men det mangler ikke på eksempler på samarbeid på andre områder. Ifølge den norske ambassaden er det totalt rundt 370 selskaper i Litauen med norsk kapital. Blant dem er teleselskapet Telenor, teknologiselskapet Kongsberg og banken Luminor.

Ikke bare et økonomisk insentiv

Kongeriket Norge bidrar også til å fremme den litauiske økonomien gjennom «Norway Grants»-programmet – en felles avtale mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge.

Romualda Stragienė, direktør for Innovasjonsbyrået, presenterte på forumet resultatene som er oppnådd takket være de «norske tilskuddene». Takket være programmets finansiering utvikles ifølge henne rundt 30 prosjekter med en samlet verdi på 16 millioner. euro.

Totalt er det ifølge Norwegian Grants bevilget 15,5 millioner til litauiske selskaper. Finansiering av EUR.

«Disse pengene er beregnet på viktige områder – innovasjon, entreprenørskap, konkurranseevne innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og grønn økonomi. og dette hjelper mye,» understreket R. Stragienė under det norsk-litauiske næringsforumet.

Sjefen for Innovasjonsetaten presenterte flere eksempler på innovasjoner skapt takket være norske tilskudd. Disse inkluderer et luftbårent holografisk sensorskjermgrensesnitt fra Gluk Media, en autonom datainnsamlingsplattform kalt Aispeco for raskt bevegelige objekter, inkludert droner eller biler, og et intelligent pedagogisk vurderingssystem utviklet av Pum Plus.

R. Stragienė understreket absolutt at litauiske selskaper fortsatt må jobbe for å lykkes med å bruke alle mulighetene til norske subsidier. Programmet, som avsluttes til våren, har i dag en deltakerandel på 42 prosent.

I tillegg har eksporten av litauiske varer og tjenester gått ned flere år på rad – lederen av Innovasjonsbyrået ser også vekstmuligheter for litauiske virksomheter.

Vil AI erstatte mennesker på jobb?

Under arrangementet ble det gitt spesiell oppmerksomhet til spørsmålene om AI og grønne teknologier.

Kongeriket Norges ambassadør, Ole T. Horpestad, fremhevet i sin velkomsttale at AI er et av Norges prioriterte områder – landets 2024-horisont. budsjettforslaget inneholder et forslag om å bevilge minst 85 milliarder til utvikling av kunstig intelligens over fem år. euro. Styreleder i Litauisk-Norsk Handelskammer Steinas Ove Sektnan fremhevet den gang fremgangen innen AI det siste året og uttrykte håp om at AI også ville bidra til å løse bærekraftsspørsmål.

Gediminas Buivydas, leder for Digital Laboratory of Management and Economics ved ISM, presenterte AI-mulighetene som venter oss i fremtiden. Han påpekte at til tross for den økende interessen for AI, vet de fleste litauiske ledere og ansatte i selskapet ennå ikke hvordan de skal kommunisere med AI eller stille de riktige spørsmålene.

Ieva Martinkėnaitė, leder for forsknings- og innovasjonsgruppen til den norske gruppen Telenor, snakket om mulighetene for generativ AI i bedrifter. Ifølge dataene hjelper AI-verktøy med å øke de ansattes produktivitet med opptil 30 %.

«AI lar deg være mer effektiv på jobben, slik at du kan bruke mer tid på oppgaver som opplæring av ansatte. Noen lurer på om AI vil erstatte mennesker i jobber. Jeg synes ikke det er et rettferdig spørsmål. AI vil ikke erstatte folk på jobben, men jobber som ikke bruker AI vil bli erstattet,” sa I. Martinkėnaitė.

Selvfølgelig gir ikke bruken av AI i virksomheten alltid håndgripelige resultater. Her i telemarkedet 90 prosent I noen tilfeller har DI aldri bestått teststadiet.

Signe Riemer-Sorensen, leder for AI-analyse og forskning ved forskningsorganisasjonen Sintef, tok opp en lignende problemstilling. Mens verden hyller ChatGPTs fremgang, har industriens AI-systemer bare tatt et lite skritt fremover, sa hun, og måter å bruke dem på må fortsatt finnes for å løse global oppvarming og andre kritiske globale problemer.

På ettermiddagen av arrangementet ble det også lest rapporter av Vytautas Šiožinys, direktør for teknologi- og konsulentselskapet «Energy Advice», som mottok midler fra Norwegian Grants-programmet, Edvinas Meškys, advokatfullmektig i advokatfirmaet Vilys, Meskys & Partners. , og Marija Slavkovik, professor ved Universitetet i Bergen.

Avslutningen av forumet ble begrenset av diskusjonen mellom foredragsholdere, som tok opp spørsmål om AI-regulering og andre utfordringer.