I følge Nobelstatutten holdes listen over kandidater som sendes til komiteen hemmelig i minst 50 år.

Derfor kan personer som har rett til å nominere kandidater, inkludert tidligere prisvinnere, lovgivere og ministre fra alle deler av verden og visse universitetsprofessorer, fritt avsløre navnet på personen de har kontaktet eller navnet på organisasjonen.

De fleste av dem hvis navn ennå ikke er frigitt, er deltakere i Ukrainas nesten år lange krig eller motstandere av Russlands president Vladimir Putin.

Eksperter spekulerer i at Den norske Nobelkomité, når den kunngjør den årlige prisen i oktober, kan være tilbøyelig til å gå i en annen retning.

Blant de andre kandidatene er Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, der presidenten for overhuset i Pakistans parlament får støtte for sin utrettelige innsats for å løse krisen i Ukraina.

Kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar annonserte Christian Tybringas-Gjedde, utgiveren av Det norske Fremskrittspartiet, på det sosiale nettverket Facebook at han ville støtte kandidaturet til Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy.

Han appellerte også til sin landsmann Jens Stoltenberg som han mener fortjener en pris for det eksemplariske arbeidet til NATOs generalsekretær i en vanskelig tid for Alliansen: uten å provosere frem et angrep på en fredelig nabo.

Andre kandidater som stiller inkluderer den fengslede antikorrupsjonsaktivisten Alexei Navalnyj, en motstander av Putin, som ble forgiftet, og journalisten og politisk aktivist Vladimir Kara-Murza, som sier han vil overleve to forgiftninger.

Vi vet nå at grunnlaget for denne krigen er det russiske regimet, som er basert på korrupsjon og undertrykkelse, sier norsk lovredaktør Ingjerd Schou, som støttet V. Kara-Murzas kandidatur.

V. Kara-Murza deltar i den viktigste politiske kampen som tar sikte på å få slutt på krigen i Ukraina og sikre fred i Europa i fremtiden, sa hun til norske NTB-agenter.

Eurosentrics vil være redde

De to foregående Nobels fredspriser har blitt mye tolket som en direkte kritikk av Putin.

I fjor ble prisen delt mellom den russiske menneskerettighetsgruppen Memorial, som Moskva beordret likvidert, det ukrainske senteret for borgerlige friheter og den fengslede hviterussiske rettsforsvareren Alesis Bialiackis.

Trioen representerer de tre nasjonene i sentrum av krigen i Ukraina, som de alle har kritisert.

I 2021 delte en annen Kreml-kritiker, redaktøren av den viktigste uavhengige avisen Novaya Gazeta, Dmitrijus Muratov, og representanten for Filippinene, Maria Ressa, prisen på kampen for frihet.

Henrikas Urdal, direktør ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo, sa at Nobelkomiteen neppe vil ta hensyn til Vladimir Putin i 2023 fordi han kan vise seg å være eurosentrisk.

Jeg tviler på at de ga prisen tre ganger på rad, beregnet på Russland, sa han til nyhetsbyrået AFP.

I fjor var det vanskelig for komiteen å gjøre noe annet fordi konflikten i Ukraina var så stor og dominerende, sa han.

Derfor er det nødvendig å ta hensyn til andre internasjonale spørsmål i andre deler av verden, la H. Urdalas til.

Hvert år nomineres flere kandidater til Nobels fredspris. I 2022 var det 343 kandidater.

Reproduksjon av informasjon fra BNS nyhetsbyrå i offentlige nyhetsmedier og på nettsider uten samtykke fra UAB «BNS» er forbudt.