Torsk er kanskje den mest følsomme fisken for klimaendringer på forskjellige steder utenfor den europeiske kysten.

Til minne om torskefiskerne

Fiskere fra Litauen, Polen, Latvia og andre land i den østlige delen av Østersjøen har knapt sett torsk på flere år. Deres fiske er forbudt, og det er ennå ikke håp om at torskebestanden vil komme seg i den østlige delen av Østersjøen.

Det finnes ulike versjoner av hvorfor torsken forsvinner fra Østersjøen. En av dem er at den mindre fisken som torsken spiser blir overutnyttet til produksjon av fiskemel.

Det er også en versjon som på grunn av klimaendringer varmes opp for raskt i Østersjøen og ikke lenger er gunstig for reproduksjon av torsk.

En slik versjon har koblinger til det som skjer i Nord- og Norskehavet. Den eldre generasjonen litauiske fiskere husker at de i sovjettiden pleide å svømme utenfor kysten av Norge om våren for å fange torsk.

Sovjetiske skip fikk ikke nærme seg kysten. De fisket mer på åpent hav, men i følge noen av de eldre generasjonene med fiskere var fangstene fantastiske.

Den norske torskesesongen startet rett etter nyttårsferien og varte til midten av april.

Underholdning: Tusenvis av fritidsfiskere, spesielt litauere, kommer til Norge hvert år for å lokke torsk med kroker. Bilde nr.

Angst i Norge

I Norge selv har torsk dannet en slags foredlingskultur av disse fiskene. Norges eldste eksportprodukt er torsk kroket på spesialkroker og tørket i friluft. Tørket torsk fra Norge kjøpes ivrig av søreuropeiske land, hovedsakelig Italia, hvor den regnes som den største delikatessen.

Slik ble det dannet hele strøk med tørket torsk i Norge ved Tromsø, Nordland, Lofoten og Finnmark.

I år var det kanskje for første gang i Nord-Norge bekymring for torsken. Fra begynnelsen av året til midten av mars hadde norske fiskere tatt dobbelt så mye torsk i fjor som i år.

Bekymringer har allerede blitt reist fra Havforskningsinstituttet, som varslet prognoser om at gytetorskebestanden utenfor kysten av Norge ville være den laveste på et tiår. Torskebestanden var også lav i 2008, men tok seg deretter opp igjen.

Det samme skjer neppe etter nedgangen i torskebestanden i år. I Norge er det anerkjent at torskebestandene er sterkt påvirket av global oppvarming. Torsk som gyter utenfor norskekysten leter etter nye gyteplasser i det kaldere vannet i Barentshavet.

Frosseri: Italienske restauratører kjøper ivrig torsk fisket og tørket i Norge. Bilde nr.

Avvis sesongarbeidere

Fisken som har matet norske kystfiskere i århundrer og til og med tjent penger på tørket torsk, trekker seg tilbake til de nordlige breddegrader i Russland.

Dette vil være et slag for norsk økonomi. I mange byer i Nord-Norge er innbyggerne på en eller annen måte knyttet til torskefisket. I den lille byen Rost, hvor det bor 480 innbyggere, er rundt 100 direkte involvert i fiske.

Dette vil være et slag for norsk økonomi.

Rost-fiskerne fanget i år 2 tusen. t torsk, mens det i fjor på samme tid var 5 tusen. det er å si.

Fiskere fra Tromsø, Torsk, Västeralen, Lofoten og Salten har tilsvarende fangsttall, nesten halvering. Kanskje gjorde finmarksfiskerne det litt bedre, hvis fangster i år kanskje bare er 10 eller 20 % lavere. enn i fjor.

I år fanget norske fiskere mye mindre flyndre, som er like høyt verdsatt som torsk.

En rekke norske fiskeribedrifter har allerede sagt opp sesongfiskere og ansatt færre fiskeforedlere. De fleste som jobber i det norske fiskeforedlingsselskapet kommer fra andre land, inkludert Litauen.

I fjor eksporterte norsk fiskerinæring 199.000 tonn tørket torsk til en verdi av 10 milliarder norske kroner (ca. 885 millioner euro). Eksporten kan kuttes med nesten det halve i år, noe som vil være et alvorlig slag for aktiviteten og norsk fiskerinæring.

Tapet av torsk kan også ramme de som liker å kjøre til Norge for å fiske. Imponerende stor laks og nordlig torsk var fisken som tiltrakk seg sportsfiskere.