Ti år etter massakren søker den norske ekstremisten Breivik frihet

Det er ingen tvil om at denne forespørselen vil bli avslått.

Pårørende til ofrene frykter imidlertid at AB Breivikas vil bruke behandlingen av begjæringen i retten som en plattform for å kringkaste hans politiske meninger, og oppfordrer ham til ikke å gi ham den oppmerksomheten han søker.

Sør-Telemark regionrett skal behandle AB Breiviks begjæring om prøveløslatelse på sikkerhetsgrunner ved Hay Hay Gymnasium, hvor han sitter fengslet.

I 2012 dømte retten AB Breivikas til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Den gang var det den strengeste straffen i norsk lov. Lover ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraff.

Etter ti år i fengsel fikk AB Breivikas rett til å søke om prøveløslatelse for første gang.

22. juli 2011 drepte AB Breivikas, nå 42 år, totalt 77 mennesker.

Han detonerte først en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter eksplosjonen, som tok livet av åtte mennesker, reiste AB Breivikas til Utioja-øya, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept på Arbeiderpartiets ungdomslags sommerleir.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

ingen omvendelse

Dette er de dødeligste angrepene i Norge siden andre verdenskrig. Det er nesten ingen tvil om at retten vil avslå AB Breiviks begjæring om tidlig løslatelse.

– I Norge, som i enhver annen rettsstat, har en domfelt rett til å søke om prøveløslatelse, og AB Breivikas har bestemt seg for å benytte denne retten, sier hans advokat, Øystein, til AFP. Storvik.

I retten og i alle sine tidligere kommentarer hevdet AB Breivikas å ha tatt avstand fra vold.

Men Tore Bjorgo, direktør ved Senter for studier om ekstremisme (C-REX) ved Universitetet i Oslo, sa: «Ideologisk har han ikke blitt en liten ekstremist».

«Han presenterer seg nå som en nasjonalsosialist, og selv om han sier at i det minste for ham er den væpnede kampen en saga blott, har han på ingen måte avviket fra massakrene han organiserte og som han anser som absolutt legitime,» sa han. .

I 2016 sammenlignet AB Breivikas, i sin rettsklage over isolasjonsfengslingen som ble pålagt ham i fengselet, seg selv med Nelson Mandela, og sa at han hadde gått fra væpnet konflikt til politisk kamp.

Denne ekstremisten, som drepte de fleste av ofrene sine med en kule i hodet, viste imidlertid aldri noen tegn til omvendelse.

Hver gang han dukket opp i retten, sendte han propaganda som beskrev 1,5 tusen mennesker. i manifestet han publiserte før massakren. Under møtene viste AB Breivikas også en nazihilsen og underviste i monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.

En «stor byrde» for familier

For de pårørende til ofrene har hver høring og forestillingene organisert av AB Breivikas under dem blitt en vanskelig prøvelse.

I forkant av den endelige høringen, som skal vare i tre dager og sendes direkte, sa Victims Support Group at de ønsket å «oppmuntre til så lite oppmerksomhet som mulig til terroristen og hans budskap».

– Enhver omtale av denne saken, og av terroristen spesielt, er en enorm belastning for overlevende, pårørende og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.

Massakren i 2011 utløste andre angrep, inkludert angrep i Christchurch, New Zealand, i mars 2019, da en mann som erklærte seg pro-hvit ved to moskeer, drepte 51 mennesker og skadet 40 andre.

I Norge er det knapt snakk om AB Breiviks rett til tidlig løslatelse etter kun ti års fengsel, da det er liten tvil om at han vil bli avvist.

Det er flere bekymringer for oppmerksomheten ekstremisten vil få ved behandling av søknaden.

«Jeg synes det er absurd at han får så mye oppmerksomhet når han ber om å bli løslatt etter bare ti år i fengsel,» mistet Lisbeth Kristine Royneland, lederen av støttegruppen, den 18 år gamle datteren til under angrepet i Utio på Norwegian. kringkaster NRK.

Til tross for den eksepsjonelle karakteren av AB Breiviks forbrytelser, understreker Norge at de behandler ham som enhver annen fange.

I 2016 ble Breivikas AB, som eier tre kameraer, et fjernsyn, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengselet, funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig» og «nedverdigende behandling» fordi han er skilt fra den andre. fanger. .

Lagmannsretten opphevet denne kjennelsen.

– Rettssakene og måten de ble gjennomført på er på en måte en seier for rettsstaten mot terroristen Breivik, sa C-REX-sjef Bjorg.

Det er forbudt å publisere, sitere eller på annen måte reprodusere informasjon fra BNS nyhetsbyrå i media og på Internett uten skriftlig samtykke fra UAB BNS.

Rosalind Boyd

"Twitter Practitioner. Beer Evangelist. Freelance Gamer. Introvert. Bacon Lover. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.