Sverige er fortsatt bekymret for en mulig krig og dens konsekvenser. Panikken utløst av krigen i den vestlige naboen spredte seg etter sjefen for landets forsvarsstyrker, Micael Bydén, oppfordret innbyggerne til å forberede seg på krig.

«AftonbladetEksperter som er intervjuet av publikasjonen vurderer nå hvordan en eventuell krig vil påvirke svenskenes hverdag.

Generalmajor Karl Neretnieks, tidligere direktør for det svenske forsvarsakademiet, spådde at fienden ville prøve å kutte landets telekommunikasjons- og kraftledninger. Ifølge ham bør dette forberedes, slik Ukraina gjorde.

«Vi følger Ukraina veldig nøye,» sa han.Aftonbladet«.

Den svenske avisen spekulerer også i hvor fienden vil slå først. K. Neretnieks tror Gotland, Sør-Sverige, Blekinge og Skåne får de første støtene.

Det mener han Russland prøver å utvikle sitt luftforsvar og utvide luftvernsonen rundt Murmansk, hvor de har utplassert atomubåter.

– Nasjonale grenser er ganske uinteressante der, sier han.

K. Neretnieks understreker det militære operasjoner ville bli rettet mot den svenske hovedstaden i starten av en mulig krigssituasjon. Disse oppgavene vil for eksempel bli tildelt grupper av sabotører eller landgangsstyrker som vil lande i det administrative distriktet i Stockholm.

– Fra et rent militært synspunkt er ikke Stockholm interessant, bortsett fra i den forstand at hvis du klarer å fange regjeringen, så vil det være lettere å erobre Sverige, sier han.

Det understreker imidlertid K. Neretnieks de sørlige og nordlige delene av Sverige ville være hovedmål for en potensiell fiende. En annen «AftonbladetDen intervjuede eksperten fokuserer også på de nordlige regionene i Sverige og Finland.

«Den nordlige halvkule har stor strategisk militær, økonomisk og kommunikasjonsverdi,» » sier kaptein Stefan Lundqvist, en militærforsker ved det svenske forsvarsuniversitetet.

«Skandinavia er i ferd med å bli et springbrett mellom det kontinentale Europa og den arktiske regionen.»

Ifølge S. Lundqvist, Russland vil ha full kontroll over Murmansk-regionen og Kolahalvøya. Vladimir Putins besøk i Arkhangelsk i desember, hvor han avduket to nye atomubåter, viser viktigheten av dette området.

«Russland ønsker å forhindre at land-, sjø- og lufttruslene tynger landet. Det er derfor landet ønsker å kontrollere store områder på Kolahalvøya,» forklarer S. Lundqvist.

– Dette er hovedsakelig norske territorier, men også finske og svenske.

Ifølge S. Lundqvist er den arktiske regionen en av grunnene til at NATO er begeistret for Finland og Sverige. Siden begge land er en del av NATO, er russiske ubåtbaser innen rekkevidde for mulig fremtidig konflikt.

– Når vi blir med i NATO, handler det ikke lenger bare om forsvaret av Sverige, men hele NATO-regionen, sier han.

Lundqvist mener Russland kan sette i gang en offensiv for å beskytte Kolahalvøya. Han understreker Den såkalte russiske forsvarsbastionen, som har som mål å beskytte strategiske atomubåter.

I en rapport publisert i 2019 mener Harri Mikkola, programdirektør i Utenrikspolitisk Institutt, at «i en krisesituasjon har denne strategien også alvorlige konsekvenser for de nordiske landene».

Iltalehti besøkte den norske F-35-basen på Ørland i 2021. Da trodde nordmennene at Russland hadde vendt tilbake til sin militærdoktrine etter den kalde krigen om å forsøke å kontrollere Nord-Norge og store deler av finsk Lappland i tilfelle en krise.

S. Lundqvist er av samme oppfatning. I følge russisk logikk er Finland og Sverige i forkant av den nye verdensordenen, der de selv er større og sterkere enn i dag.

«Jeg tror det nå er klart for alle at Russland bare bryr seg om sin makt,» sier S. Lundqvist.