I dag, for første gang siden opprettelsen av NATO, støtter 51 % å bli med i Alliansen. svensk, viser en ny undersøkelse.
En meningsmåling utført av Demoskop, et opinionsmålingsselskap, på oppdrag fra daglige Aftonbladet, viste at støtten for å bli med i Alliansen for tiden er høyest i Sverige. En meningsmåling i nabolandet Finland forrige uke viste også et skifte i opinionen og større støtte til NATO-medlemskap.
Sverige og Finland har historisk sett ikke sluttet seg til militære allianser, og Sverige holdt seg nøytralt i begge verdenskrigene.
«Dette er den høyeste prosentandelen som noen gang er registrert – opinionen kan forventes å endre seg betydelig. «Vår egen sikkerhetssituasjon er påvirket, folk ser hva som skjer i Ukraina, som ikke lenger er medlem av NATO, sa Karin Nelssson, leder av meningsmålingsfirmaet.
Ifølge undersøkelsen er 27 prosent. Sverige støtter ikke svensk medlemskap i Alliansen, og 22 % tviler fortsatt på det. En undersøkelse fra samme firma i januar fant at bare 42 % av NATO-medlemmene hadde sagt ja til å bli med på det tidspunktet. befolkning, og 37 prosent. var imot.
Undersøkelsen kom ut en uke etter at en undersøkelse fra en finsk allmennkringkaster fant at 53 % av finnene nå støtter medlemskap i Alliansen. Sist gang, i 2017, da en kringkaster stilte spørsmålet, var det bare 19 % for.
Noen respondenter på Demoscope-undersøkelsen som støtter Sveriges NATO-medlemskap, ble spurt om hva som fikk dem til å si at de ikke ønsket å være et strategisk element i Vladimir Putins angrepsplaner mot Vesten.
Mange som er imot medlemskap frykter at Putin kan angripe dersom Sverige blir med i NATO.
«Det kom til vår kunnskap på den tiden. Men mange er også redde for at vi ikke er sterke nok til å slå tilbake den russiske invasjonen,» sier Nelson.
Fremtredende representanter for Miljöpartiet og til og med Sveriges regjerende sosialdemokrater, som historisk sett var imot landets NATO-medlemskap, har nå uttrykt støtte til NATO-medlemskapet.
Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar, har dessuten mer enn 9800 mennesker uttrykt et ønske om å slutte seg til den svenske militærreserven. Vanligvis uttrykker rundt fem tusen mennesker et slikt ønske per år.
«Tilstrømningen av mennesker er enorm, det er utrolig», sier Stefan Sandborg, sjef for de svenske nasjonale sikkerhetsstyrkene (Hemvärnet).
Ifølge ham jobber ansatte overtid for å analysere og møte kravene til kandidatene.
Armand Rostam, som jobber som terapeut på et sykehjem, er blant dem som nylig søkte om å bli med i militærreserven til de frivillige sikkerhetsstyrkene.
«Gitt dagens situasjon tror jeg at jeg må bidra på alle måter jeg kan. Det er det minste jeg kan gjøre,» sier Rostam. Selv om han innrømmer at han ikke har noen militær bakgrunn, tror han fortsatt at han kan jobbe i styrkene som en sjåfør eller som medisinsk fagperson.
Utarbeidet av thelocal.se og svt.se
Kjærlighet? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader.»
