De fleste psykiatere definerer psykopater som rovdyr som bruker de rundt seg for å nå sine mål. De bruker personlig sjarm, bedrag, vold – hva som helst for å nå sine mål.

Vanligvis, når folk forestiller seg eller ser andres smerte, aktiveres områder i hjernen som er ansvarlige for empati og oppmerksomhet. Men hos mennesker som lider av psykopati, fungerer ikke dette systemet: områdene som er ansvarlige for empati forblir inaktive og koblinger etableres ikke med andre områder som er ansvarlige for emosjonell oppfatning og beslutningstaking.

Psykologer og forskere har lenge forsøkt å finne ut hvordan tilstanden av empati blir forstyrret og hvordan denne forstyrrelsen oppstår. Og det ser ut til at Aina Gullhaugen, forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, sammen med sitt team, har lett litt på mystikkens slør rundt denne lidelsen. Hun gjennomførte en metaanalyse av vitenskapelige publikasjoner fra de siste tre tiårene som undersøkte psyken til personer som ble dømt for kriminelle handlinger.

Uten unntak ble alle som utviklet psykopati dårlig oppdratt.

Husk at metaanalyse er en metode som statistisk analyserer og lar deg kombinere uavhengige studier av samme type. Fra de oppnådde resultatene trekkes konklusjoner av et nytt nivå, som gjenspeiler resultatene fra en stor database. I biomedisinske vitenskaper er metaanalyse metoden som rangerer først i hierarkiet for forskningsreliabilitet.

Resultatene som ble oppnådd forstyrret forskere. Det viser seg at barndomserfaringer og foreldreskap hadde en ekstremt viktig innflytelse på manifestasjonen av psykopati. – Uten unntak ble alle som utviklet psykopati oppdratt upassende, sier Gullhaugen. For mange var det foreldrenes fysiske overgrep eller foreldrenes ønske om å ha total kontroll over barnet, det konstante kravet om underkastelse. Men på den annen side, tvert imot, er det fullstendig omsorgssvikt av foreldre og mangel på omsorg for barna deres.

Dermed fører verken den «autoritære» foreldrestilen eller fullstendig frihet til gode. Dette er ytterpunkter, og ingen av foreldrestilene utvikler emosjonell intelligens. Teorien formulert av A. Gullhaugen sier at manifestasjonen av psykopati ikke bare er et resultat av naturen, som diskutert tidligere, men også et resultat av oppdragelse.

Selvfølgelig kan et individs biologiske historie, temperament, personlighetsutvikling og resultatet av mange erfaringer tilegnet seg i eldre stadier av livet også føre til manifestasjon av psykopati, men det ser ut til at utdanning spiller den viktigste rollen.