Mange drømmer om å finne skatter – men bare noen få lykkes. For en mann fra Midt-Norge gikk den drømmen i oppfyllelse like før jul i fjor da han gikk rundt med en metalldetektor på et jorde i nærheten av hjemmet sitt og oppdaget en sølvskatt i vikingtiden.

Pawel Bednarski var først usikker på verdien av funnene, som ble begravd noen centimeter under bakken. Funnet besto av et par ringer, som så ut som knuste arabiske mynter, og fragmenter av et sølvarmbånd. Men da han kom i kontakt med lokalhistorikere og arkeologer, kom sannheten frem: dette var et virkelig viktig funn.

– På mange år har man ikke funnet en slik vikingskatt i Norge, sier Birgit Maixner, arkeolog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Sølvfragmentene dateres tilbake rundt 1100 år, til det 8.-9. århundre – vikingtiden, som varte i ca. 200 år (9.-11. århundre). Fragmenteringen av gjenstander antyder at disse gjenstandene ikke bare var personlige gjenstander, men også brukt som valuta. Vikingsamfunnet handlet ikke ved byttehandel, men etter prinsippet om den såkalte ingot-økonomien, dvs. i stedet for å bytte varer mot varer (for eksempel sau mot kyr), betalte de for varer i biter av edle metaller, vekten av som var bestemt på forhånd. Et slikt system var så vellykket at pregede mynter ikke ble utbredt i Norge før på 900-tallet. Slutten av

B. Maixner sier at et slikt system «har blitt brukt i overgangen fra en byttehandelsøkonomi til en myntøkonomi».

De 46 sølvmyntene veier 42 gram, omtrent på størrelse med en golfball. Arkeologen sier at basert på det vi nå forstår av vikinghandelssystemet, kunne den summen kjøpe litt over en halv ku – noe som var ganske verdifullt i en tid da gjennomsnittsgården hadde rundt fem kyr.

Selv om sølvfragmentene en gang kan ha tilhørt en viking, vet ikke Maixner hvordan skatten havnet i Norge. Arabiske mynter, som var hovedkilden til sølv i Skandinavia under vikingtiden, er eldre enn de man vanligvis finner i Norge. Arkeologer finner vanligvis norske skatter fra 900- og 900-tallet. Arabiske mynter, men disse myntene er fra 800-tallet, og sølvarmbåndet ligner mer på smykker som vanligvis finnes i Danmark.

«At denne personen fikk tak i et slikt armbånd, som fremfor alt var en dansk gjenstand, kan tyde på at eieren hadde besøkt Danmark før han dro til denne regionen i Midt-Norge», presiserer forskeren.

Hvorfor og hvordan skatten havnet i dette området er det ingen som kan si, hevder hun. Kanskje eieren gjemte det for å hente det senere – eller la det som et offer til gudene.

Tilpasset fra Live Science.