«Det er en risiko for at sentralbanker som hever renten vil heve dem for mye, og skyve oss inn i en enda dypere og lengre resesjon.» Jeg misunner ikke sentralbanker, fordi det er veldig vanskelig for dem å anslå når de skal stoppe, sa Persson på Swedbanks årlige økonomiske forum i Vilnius torsdag.

Selv om økonomen tror at renteøkninger kan bli fremskyndet på de neste to møtene i Den europeiske sentralbanken (ECB) og pengepolitiske beslutningstakere kan trekke seg tilbake senere neste år, er det fortsatt risiko for en overdreven innstramming.

«De kan gå for langt, og da vil vi se svakere økonomisk utvikling mye lenger,» advarte han.

Selv om globalt neste år spår Persson rundt 2 %. Ifølge ham vil utviklingen av økonomien i europeiske land begynne å stagnere i jakten på vekst av bruttonasjonalproduktet.

«Vi forventer at Tysklands BNP vil vokse med -0,5 % neste år, mens Frankrike og Italia vil stagnere. Dette er også viktig for Litauen og Sverige, ettersom vi eksporterer til disse landene», sa han.

I tillegg påpeker økonomen at europeiske land står overfor et spesifikt problem – energi, som ifølge ham kun kan løses av EU-kommisjonen.

«Jeg tror å begrense inntektene for all energi unntatt gass er den rette veien. Hvis EU returnerer disse inntektene til husholdninger og bedrifter, vil det i det minste dempe noe av virkningen vi vil se denne vinteren,» forsikret Persson.

Ingen sentralbank vil være den første til å stoppe

På det tidspunktet er sjeføkonomen i Swedbank i Litauen, Nerijus Mačiulis, av den oppfatning at ECB vil heve renten på ytterligere to møter som er planlagt i år, men i de kommende årene forlater politikerne retningen for pengepolitikken.

«Foreløpig tror jeg at ECB vil slutte å heve renten på slutten av dette året, fordi situasjonen i eurosonen vil være mer dyster», anslår N. Mačiulis.

Ifølge ham vil ECBs nye alternativer for å heve renten avhenge nettopp av utsiktene for økonomisk vekst.

«Det grunnleggende spørsmålet er når nedgangen i sysselsetting og forbruk vil bli viktigere for sentralbankene enn enorm inflasjon,» sa N. Mačiulis.

Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank i Norge, som også deltok på forumet, understreket imidlertid at ingen sentralbank vil være tilbøyelig til å slutte å stramme inn pengepolitikken før motparter i utlandet begynner å gjøre det. Dette skyldes trusselen om fallende kurs mot andre valutaer, bemerker han.

«Jeg tror den første sentralbanken som gir avkall på å heve renten vil «tappe» valutaen sin, og utløse høyere inflasjon.» Så valget er veldig vanskelig,» sa han.

I følge økonomen kan forståelsen av økonomisk promotering basert på pengepolitiske virkemidler, som har dominert det siste tiåret, endre seg og i fremtiden vil verktøyene i nasjonale budsjetter bli stadig mer brukt.

«Det siste tiåret har vært basert på stram finanspolitikk og relativt løs pengepolitikk. Nå, etter pandemien, har vi sett at finanspolitikken faktisk fungerer, og sentralbankene har innsett at det er større risiko knyttet til inflasjon. Kan dette føre til en diskursendring mot løsere finanspolitikk og strammere pengepolitikk, mente K. Martinsen.

ECB hever renten igjen

Som svar på de fortsatt økende inflasjonstallene, besluttet ECBs styrende råd på møte i Frankfurt forrige uke, som planlagt, å fortsette med en ytterligere økning i basisrentene, denne gangen med 75 poeng basis.

Fra 14. september er rentene for hovedrefinansieringsoperasjonene lik 1,25 %, rentene for marginale innlån vil nå 1,5 % og rentene for innskudd vil være 0,75 %.

Sentralbanken har også revidert sin inflasjonsprognose og forventer for øyeblikket 8,1 %. prisvekst i år, 5,5 prosent. inflasjon i 2023 og 2,3 % økning i 2024

Dessuten utelukker ikke pengepolitiske beslutningstakere at rentene vil fortsette å stige i fremtidige møter. ECB-direktør Christine Lagarde nevnte også dette under torsdagens pressekonferanse. Ifølge henne er for øyeblikket ikke rentene på et nivå som kan bidra til å redusere inflasjonen til et bærekraftig nivå.

Bankfunksjonæren innrømmet også at institusjonen under hennes ledelse hadde gjort «prognosefeil». «Som leder av institusjonen tar jeg hele skylden,» sa Ch. Lagarde.

På forrige pengepolitiske møte i juli besluttet ECB å heve renten for første gang på elleve år, og øke dem med 0,5 %. indikerer.

Inflasjonen i eurosonen nådde rekordhøye 9,1 % i august. og oversteg de 2 % satt av ECB. årlig inflasjonsmål.

Etter ECBs beslutninger forrige uke, styrket euroen seg mot japanske yen og amerikanske dollar mandag. Som nevnt steg euroen 1,6 % mot yenen og 1,4 % mot dollaren.

Neste pengepolitiske møte i ECBs styrende råd er planlagt til 27. oktober.