Ved utformingen av det nye budsjettet foreslår budsjett- og finanskomiteen i Seimas 9 %. Innføre momslettelser for restauranter, kultur og idrett på ubegrenset tid. Regjeringen ønsker imidlertid å innføre slike lettelser kun i seks måneder – frem til juli neste år.

Ifølge kildene er stillingen til komitéleder Mykolas Majauskas i TS-LKD i ferd med å bli uklar på grunn av mulig respektløshet fra partiledelsen.

I en uttalelse til media onsdag sa finansminister Gintarė Skaistė at momslettelsen foreslått av budsjett- og finanskomiteen ikke var nyttig for de nevnte sektorene, siden mange av de målrettede personene ikke er momspliktige, rapporterte nyhetsbyrået SNB på onsdag.

Størst nytte av slike lettelser går ifølge statsråden til bedrifter med stor omsetning – for eksempel gatekjøkken og pizzeriakjeder.

«Vi vil si at flertallet av virksomheter i serveringssektoren, kultursektoren, juridiske personer og fysiske personer som yter disse tjenestene ikke er momspliktige. Denne fordelen er ikke relevant for det absolutte flertallet av virksomhetene Men når det gjelder emner som denne fordelen er relevant for, er det meste av fordelen konsentrert i selskaper som har stor omsetning, sa G. Skaistė til journalister onsdag.

Ministeren avviste uttalelser fra leder av Seimas budsjett- og finanskomité, Mykolas Majauskas, om at momslettelser er aktuelt for 13.000 virksomheter, hvorav 99 prosent er småbedrifter.

«De 15 største mottakerne av momslettelser, i det minste i restaurantsektoren, er konsentrert i gatekjøkkenrestauranter og kjedepizzeriaer. «en liten og mellomstor bedrift, som forestilt av for eksempel en statistisk bosatt i Litauen,» sa finansminister.

Sannhet eller løgn?

Som angitt på nettsiden til det nasjonale skattetilsynet (VMI), inntrer plikten for selskapene til å betale merverdiavgift dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt:

• godtgjørelsen til den juridiske personen fra den merverdiavgiftsbelagte økonomiske aktiviteten (levering av varer / levering av tjenester) utført på landets territorium (Litauen) per år (i løpet av de siste 12 månedene) overstiger 45 000 euro;

• en juridisk enhet i Litauen kjøper varer for mer enn 14 000 euro i andre EU-medlemsland i løpet av et kalenderår;

• en juridisk person kontrolleres av en person som kontrollerer flere juridiske personer og hvis totale inntekt fra levering av varer/tjenester i Litauen per år (i løpet av de siste 12 månedene) overstiger 45 000 euro eller kjøper varer i Litauen fra andre EU-medlemsstater i et kalenderår for mer enn EUR 14 000.

En juridisk person som har til hensikt å drive merverdiavgiftspliktig økonomisk virksomhet eller som allerede driver merverdiavgiftspliktig økonomisk virksomhet, men som ikke overskrider de nevnte grensene, kan også frivillig registrere seg som avgiftspliktig person.

45 tusen vederlagsgrensen på 123 euro per dag, eller 3750 euro per måned – bedrifter må derfor ikke overskride denne inntektsgrensen i gjennomsnitt dersom de ikke ønsker å bli momspliktige.

Cateringrepresentanter kommenterer at cateringvirksomheter som ikke betaler merverdiavgift, sannsynligvis enten skjuler sin sanne inntekt eller driver svært små sesongbaserte virksomheter.

Med 15 minutter Gediminas Balnis, visepresident for den litauiske hotell- og restaurantforeningen (LVRA) og direktør og aksjonær i restaurantgruppen Amber Food, som tok ordet, sa at det ikke ville overstige 45 000 årlige inntektstak på 100 000 euro, som et tradisjonelt permanent restaureringsselskap , er nesten umulig.

Ifølge G.Balni vil det være vanskelig å ansette mer enn 2 ansatte, å jobbe lønnsomt og ikke oppfylle kriteriene for plikten til momspliktige.

«45 000 EUR er den månedlige omsetningen til en ganske liten restaurant. Det er egentlig veldig få av disse momsfrie. Og det ville ikke være noen logikk, fordi de ikke kunne beholde to jobber på heltid. Hvis det er to arbeidsplasser, å opprettholde to arbeidsplasser koster minst rundt 3,5 tusen euro. Beregningene stemmer ikke overens – en to-ansatt bedrift ville ikke kunne dekke behovene hans med det [iki 45 tūkst. eurų per metus] omsetning», beregnet forretningsmannen.

Han sa at han ikke forsto hvorfor finansministeren villedet offentligheten. Ifølge ham er 95 % av bedriftene i denne sektoren små og mellomstore bedrifter, «som i hele Europa».

G. Balnis la til at ingen store litauiske cateringselskaper oppfyller selv det juridisk definerte konseptet «stor virksomhet».

Et stort selskap regnes som et selskap hvis eiendeler på balansen er verdt mer enn 20 millioner. euro; nettoomsetning i løpet av regnskapsåret – 40 millioner euro; gjennomsnittlig årlig antall ansatte i henhold til listen i løpet av regnskapsåret er 250 ansatte.

Intervjueren sa at noen få kunne oppfylle kriteriene bortsett fra antall ansatte, men ikke de to andre.

Julius Kalinskas / 15 min foto./Evalda Šiškauskienė

LVRA-kunngjøringen på torsdag siterer VMI-data og sier at i 2019 var 6 124 virksomheter engasjert i cateringvirksomhet i Litauen, og 2 390 (39 %) av dem var momspliktige. For tiden opererer 6 242 selskaper i sektoren, og 2 761 (44 %) av dem er momspliktige.

«Som vi kan se har antallet momsbetalere økt. Etter vårt syn har denne trenden vært drevet av selskapenes ønske om å komme ut av skyggene og handle i full åpenhet, inspirert av lindring av moms. Jeg har nesten ingen tvil om at tapet av unntaket ville sette tilbake vektorene for åpenhet», – bemerket presidenten for LVRA, Evalda Šiškauskienė, i en pressemelding.

Tvetydige tall

Så basert på disse tallene, matematisk, er statsrådens uttalelse om «de fleste selskaper» i denne saken riktig.

Hvis vi regner med alle aktivitetene som det foreslås å gjelde 9 % for på ubestemt tid. MVA-lettelser – arrangementsorganisasjonsaktiviteter, som inkluderer kreative, kunstneriske og underholdningsaktiviteter; biblioteker, arkiver, museer og andre kulturelle aktiviteter; sportsaktiviteter, underholdning og fritidsaktiviteter – vi ser en enda større forskjell.

I følge VMI-data er det 6 408 selskaper klassifisert som «begivenhetsorganisasjoner» i Litauen, men bare 208 av dem er momspliktige (3,24 %).

Hvis vi legger sammen alle de ovennevnte forretningsindikatorene og alle merverdiavgiftspliktige, vil vi få at 12 650 virksomheter er engasjert i de ovennevnte catering- og underholdningsorganisasjonsaktivitetene i Litauen, hvorav 2 452 (17, 73 %) er underlagt til mva.

Dette fører til at utsagnet til minister G.Skaistė er matematisk korrekt – bare en femtedel av selskapene i de nevnte sektorene er pålagt merverdiavgift, derfor er slik lettelse irrelevant for flertallet, det vil si mer enn halvparten av juridiske enheter.

Men ser man på fakta, i hvert fall i storhusholdningssektoren, er det flere virksomheter som betaler moms enn de som ikke gjør det.

I følge 15 minutter i følge VMI-data samlet inn på forespørsel, var det i realiteten i dette regnskapsåret betydelig færre selskaper som drev cateringtjenester – 4 024. Av disse betalte 2 244 moms.

Det er 55 prosent. av alle virksomheter, så i hvert fall blant virksomheter som leverer serveringstjenester som faktisk driver, er flertallet momspliktige.

Begge beregningsmetodene er riktige, 15 minutter VMI-representanter sa. I det første tilfellet er alle registrerte cateringbedrifter inkludert, og i det andre tilfellet alle de som faktisk er i drift.

Men hvis virksomheter i underholdningssektoren legges til cateringvirksomhetene som faktisk driver, er det totale antallet momsbetalere rundt 21 %. fra 10 432 selskaper i de nevnte sektorene som faktisk har utført sin virksomhet.

Så, 15 minutter etter min mening er statsrådens uttalelse riktig, hvis vi snakker om alle sektorene som budsjett- og finanskomiteen i Seimas foreslår 9 % for. ubestemt avlastning, men feil dersom det kun er landets serveringsnæring.