Rundt 6 millioner europeere lider av arytmi, et tall som forventes å dobles innen 2050. Sykdommen er spesielt farlig fordi i nærvær av atrieflimmer øker risikoen for iskemisk hjerneslag, plutselig død og generell dødelighet betraktelig.

Astma er en av de mulige sykdommene som kan bidra til forekomsten av atrieflimmer. Astma er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene som rammer 30 millioner barn og voksne i Europa. Det gir økt følsomhet i luftveiene, som igjen forårsaker gjentatte hosteanfall, en følelse av tyngde i brystet, pustevansker eller gurgling, spesielt om natten eller tidlig om morgenen.

Forhøyede nivåer av systemiske inflammatoriske biomarkører er observert hos pasienter med astma og hos pasienter med atrieflimmer. I tillegg har beta-agonister, medisiner som vanligvis brukes for å kontrollere astma, vist seg å påvirke hjertefrekvensen og øke risikoen for uregelmessig hjerterytme.

Studier om sammenhengen mellom astma og atrieflimmer mangler imidlertid, og tidligere studier har ikke vurdert nivået av astmasymptomkontroll. Vi antok at pasienter med mer alvorlig astma og hyppige astmasymptomer ville ha høyere risiko for å utvikle atrieflimmer enn pasienter med astma, men uten mer alvorlige symptomer. Vi studerte over 54 000 voksne deltakere fra Helsestudiet i Nord-Trøndelag (HUNT), en stor, veldefinert norsk befolkning, for å undersøke denne sammenhengen. Deltakerne selv rapporterte sin astma og dens symptomer, og atrieflimmer ble identifisert av kardiologer som brukte sykehustjenester. poster.

Hva er hovedkonklusjonene?

Vår forskning viser at personer tidligere diagnostisert med astma har 38 prosent økt risiko for atrieflimmer, mens risikoen for å utvikle arytmi øker med opptil 76 prosent. pasienter som har oppsøkt allmennlege de siste 12 månedene for astmabehandling. Et av de viktigste funnene er at denne risikoen er spesielt økt hvis en person har dårlig kontroll over sine astmasymptomer, som pustevansker og tungpustethet i løpet av dagen, noe som påvirker dagtidsaktiviteter, søvnkvalitet og krever hyppigere bruk av astmamedisiner. I mellomtiden har ikke voksne som har astma, men ingen astmasymptomer, økt risiko for atrieflimmer.

Vår forskning viser at voksne med astma har økt risiko for å utvikle hjerterytmeforstyrrelser. Denne risikoen er spesielt økt hvis en person har dårlig kontroll over astmasymptomene. Derfor fremhever vår studie den store betydningen av å kontrollere astmasymptomer, spesielt hvis det er økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Gitt den høye forekomsten av astma, bør klinikere og voksne med astma være klar over denne sammenhengen. I mellomtiden bør astmapasienter strebe etter å oppnå optimal astmakontroll og unngå andre risikofaktorer som kan forårsake arytmier. Optimal kontroll av astma kan oppnås ved å bruke astmamedisiner foreskrevet av lege, samt unngå usunne livsstilsvaner som røyking, overdreven alkoholforbruk, usunt kosthold og lav aktivitet, som også øker risikoen for hjerteproblemer. På den annen side er dette arbeidet en av de første studiene som undersøker risikoen for astma og atrieflimmer, og årsakene til denne sammenhengen er ikke fullt ut forstått.

Hvilke anbefalinger gir denne studien for fremtidig forskning?

Fremtidig forskning bør videre utforske mekanismene som ligger til grunn for denne assosiasjonen, inkludert rollen til bruk av astmamedisiner og betennelse, og belyse årsakene til atrieflimmer hos personer med astma.

Vår studie er basert på Nord-Trøndelag Helseutredning, et samarbeid mellom Det medisinske fakultet, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens sentralhelsetjeneste og Folkehelseinstituttet.

Aivaras Čepelis har en mastergrad i helsevitenskap i Nederland og jobber i dag ved Institutt for folkehelse og sykepleie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Hans nåværende prosjekt er «Effekt av astma og astmakontroll på risikoen for akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjerneslag».