Jeg synes det er et bra produkt, det fungerte bra, jeg fant en god formel. Siden vi har erfaring med å drifte tilsvarende strukturer på andre områder, for eksempel Kulturrådet, tror jeg dette er ting som vil fungere, sa statsminister Ingrida under regjeringssesjonen.

Jo mindre regjeringen involverer seg, jo mindre antydninger vil det være, jo mer vil de offentlige nyhetsmediene kunne oppnå konsensus seg imellom, noe som vil være viktig for bakken, sa hun.

Både statsministeren og kulturminister Simonas Kairys håper at endringene i folkeopplysningsproposisjonen kan legges fram for Seimas neste uke.

Ifølge dem skal dagens Presse-, Radio- og TV-støttefond erstattes av Mediestøttefondet.

Ifølge S. Kairis er den eksisterende modellen ikke tilpasset dagens massemedier, lite fleksibel, ute av stand til å sikre vitaliteten og utviklingen av feltet, ineffektiv i forhold til ledelse og ansvarlighet.

Et godt eksempel var karantenen, der fondet i utgangspunktet ikke reagerte. I tilfelle krig ble vi tvunget til å endre takstene og dermed ha den fleksibiliteten som det eksisterende systemet ikke tilbyr, sier han.

Statsråden viste til at i den nye modellen er involvering av statlige institusjoner i beslutningsprosesser vedrørende finansiering av enkeltprosjekter fjernet.

Prosjektet legger opp til at Mediestøttefondet vil bli dannet av tre deltakere: Kulturdepartementet, Foreningen for etikk for folkeopplysning og Foreningen for utgivelse av kulturtidsskrift. Blant medlemmene av rådet hans vil det imidlertid ikke være en eneste representant for statlige institusjoner, kun medlemmer av den videregående skolen som utdanner journalister og ulike medier.

Det nåværende fondet har 21 aksjonærer, alt fra arkitekter til juridiske organisasjoner. Kun representanter for departementene for kultur og utdanning, vitenskap og idrett sitter i rådet.

Den nye modellen er skreddersydd for å støtte et bredere spekter av medieprosjekter, og trekker oppmerksomheten mot tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemminger, rekringkasting og fremveksten av andre journalister, sa Kairys.

Han viste til at ikke bare produsenter av folkeopplysning, men også formidlingsprosjekter kan få støtte fra fondet.

for eksempel, la oss si det sørøstlige Litauen, språktilgjengelighet osv. Enkeltpersoner vil også kunne sende inn prosjekter for å få finansiering fra fondet, nevnte kulturministeren om nyvinningene.

Mediestøttefondet skal også dele ut stipend til journalister, sikre prosjektgjennomføring og økonomisk tilgang, vurdere effekten av prosjektresultater på samfunnet, organisere forskning, utarbeide og publisere rapporten om resultatene av prosjektet.

Utkastet fastsetter at det skal gis støtte til kulturelle, regionale medier, nyheter, undersøkende og offentlig journalistikk og prosjekter, i henhold til programmene som støttes av rådet.

SLR-er, offentlig transport, reklame, informasjonsbyråer, vitenskapelige og studieinstitusjoner, lokale prosjekter, samt bokutgivelsesprosjekter, lyd- og videostudioer, politiske organisasjoner vil ikke være kvalifisert for lånemidler.

Det bes om at fondsforvalter velges ved åpent anbud, tildeles stillingen og fjernes av generalforsamlingen.

I følge S. Kairis ble endringene utarbeidet i samarbeid med medierepresentanter.

Den forrige lovgivers Seimas hadde også til hensikt å avskaffe støttefondet for presse, radio og fjernsyn og opprette Mediestøttefondet i stedet. Prosjektet utarbeidet av arbeidsgruppen ledet av daværende formann for kulturkommisjonen, bonden Ramnos Karbauskis, ble imidlertid avvist.

Opprettelsen av en ny modell for støtte til media ble deretter foretatt etter forespørsel fra en representant for kulturpressen og en protest på grunn av den sviktende finansieringsprosedyren.

I løpet av året nådde budsjettet til Presse-, Radio- og TV-støttefondet 3,241 millioner. EUR.

Reproduksjon av informasjon fra nyhetsbyrået BNS i offentlige nyhetsmedier og på nettsider uten samtykke fra UAB «BNS» er forbudt.