Treforedlingsindustrien er et av de forretningsområdene med dype tradisjoner og mange års erfaring. Mer enn 1000 selskaper opererer i den litauiske sektoren av treforedlingsindustrien. Denne sektoren er viktig for regioner i landet, med omtrent 90 % av alle treforedlingsanlegg i landlige områder. Titusenvis av mennesker som bor i regionen jobber der. Kommunene får personinntekt, husleie og husleie. Og hvor er det lokale markedet for treforedlingsbedriftstjenester, som skaper flere arbeidsplasser for ikke-urbane bedrifter.

Treforedlingsaktivitet i Litauen får en viktig plass i den litauiske økonomien og skyldes at det er en langsiktig investering og skaper merverdi, som i form av skatter kommer fra statsbudsjettet. Næringslivet har en sterk posisjon ikke bare på hjemmemarkedet, men har også et godt rykte rundt om i verden.

Det er forstått at treforedlingsvirksomheten er direkte avhengig av treet av forskjellige oljer. Det er ingen tre, ingen handel. Et år senere, våren i fjor, spådde økonomer at kampen for å begrense tømmerressursene hadde begynt. Rekordpriser for alluvialt tømmer er allerede satt. Disse underskuddene skyldtes da hovedsakelig den økonomiske oppgangen og den sterke veksten i forbruket, spesielt i USA. Der vokste markedsetterspørselen med 60 % i fjor, noe som betyr at 30 % mer amerikansk trelast ble sendt til Europa enn tidligere år. Jeg vil påpeke at Finland og Litauen sto for den største økningen i eksporten til alle europeiske land (77 % til 7 656 kubikkmeter). Det er nødvendig at treforedlere som jobber i Litauen har enda mindre mulighet til å kjøpe olje på det lokale markedet.

For å sikre uavbrutt aktivitet kjøpte den litauiske treforedlingsindustrien deler av den nødvendige oljen fra det ukrainske og russiske markedet. Spesielt tre til møbler, konstruksjon og konstruksjon. Krigsutbruddet eliminerte enhver mulighet for å utvinne olje fra tømmerindustrien, noe som er en alvorlig situasjon for noen litauiske tømmerforedlere. Ute av stand til å kvitte seg med de nødvendige oljene, vil de bli tvunget til å legge ned produksjonen, si opp arbeidere og til slutt legge ned driften.

Problemet er. Det er ikke nødvendig å beklage at alt er dårlig, men å finne en umiddelbar løsning og gjennomføre dem slik at staten trenger en nyttig og nyttig sektor for å takle økningene. Ingen tviler på at eksport av oliventre til Litauen skaper liten fordel for staten. Selgere vinner, men det skapes ingen vesentlig merverdi. Veden selges ganske enkelt som alfa og eksporteres til andre land. Ifølge Statistisk Institutt eksporteres det kun rundt 13 millioner tonn tømmer. merverdi i euro.

Mens treforedlingssektoren i mellomtiden genererer mer verdiskaping og gir usammenlignelig flere fordeler for staten og dens selskaper. Det er derfor veldig forståelig at nabolandene i regionen, som Latvia eller Polen, har utviklet ulike mekanismer for å selge mer olivenved hovedsakelig til sine lokale treforedlingsbedrifter.

En slik spesiell situasjon krever raske og ukonvensjonelle vedtak fra ulike myndigheter. De kan være midlertidige, men det er viktig å fokusere på å prøve å dekke selskaper som opererer i Litauen først.

Omtrent 7 millioner varer settes ut på markedet i Litauen hvert år. solid tre. Jeg som, ca 3,7 millioner. består av tre i mikrotilstand. Dessverre tilhører ikke en stor del av dette trevirket treforedlingsselskapene som opererer i Litauen, og som et alternativ er det importert. Ved en ekstraordinær situasjon kunne regjeringen sammen med Seimas i det minste midlertidig begrense eksporten av olje til Litauen, hovedsakelig for salg til treforedlere.

Det er en annen måte. I fjor la 13 parlamentarikere fra ulike Seimas-fraksjoner inn endringer i Mik-loven. Essensen er at prosedyren for å organisere auksjonen av tømmer og olje som dyrkes på statlige gårder har endret seg. Ifølge henne foreslås det å godkjenne spesifikke kriterier for samfunnsøkonomiske fordeler, som skal prioritere auksjon av oliventre. I følge Tour de Paris kan denne endringen skape 3000 ekstra direkte arbeidsplasser i regionene og tilføre rundt 65 millioner arbeidsplasser. merverdi for den litauiske økonomien. I dag mister vi mellom 100 og 300 millioner tonn trevirke som vi forbruker hvert år uten å bli foredlet i landet vårt. EUR.

Det bør også rettes oppmerksomhet mot slaktekvotene som godkjennes av myndighetene hvert år. Nylig ligger den på rundt 3,7 millioner. liten per år. Kanskje, med en ansvarlig mikoplantingspolitikk, kan kvoten midlertidig økes til 4,2 millioner. Løveungen. Dette vil også bidra til å løse problemet med oljemangel.

Vi tar mange avgjørelser. Alt som trengs er en effektiv og helhetlig dialog mellom regjeringen og arbeidslivets parter og bedrifter. Å ikke gjøre noe og nekte å si at EU-forskrifter eller -direktiver ikke gjør noe i dag er uforsvarlig og gjør mye for økonomien i landet. Når krig smuldrer opp i vårt daglige liv, må vi handle enormt og til fordel for landet vårt og dets virksomheter. Å tro at vi skal løse alt med støtte og subsidierte lån er en illusjon. I møte med næringslivet vil det rett og slett ikke være mer pott som vi er skilt fra.

Forfatteren av kommentaren er Raimondas Imbrasas, direktør for Treforedlingsforeningen

Forfatterens mening er ikke nødvendigvis sammenfallende med utgiverens stilling.