Anders Behring Breivik, som søker tidlig prøveløslatelse et tiår etter å ha utført Norges dødeligste massakre i fredstid, utgjør samme fare for samfunnet som han gjorde for et tiår siden, sa en psykiater i retten onsdag.

– Risikoen for ytterligere vold har ikke endret seg siden 2012 og 2013, da jeg gjorde de første vurderingene, sier Randi Rosenqvist, som har utført flere psykiatriske undersøkelser av AB Breivik det siste tiåret.

Hun talte i et rettsmøte om ekstremistens forespørsel om tidlig løslatelse.

I 2012 dømte retten AB Breivik, som drepte 77 mennesker, til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom han anses som en fare for samfunnet.

AB Breivik hevdet under høringen at han hadde gitt avkall på vold og ønsket å være fri. Etter ti år i fengsel ble han kvalifisert til å søke om tidlig prøveløslatelse for første gang.

Rosenqvist sa til Tingretten for Region Sør Telemark at AB Breivik fortsatt led av «antisosiale, histrioniske og narsissistiske» personlighetsforstyrrelser.

Psykiateren snakket på den andre dagen av saksbehandlingen. Av sikkerhetsmessige årsaker finner møtene sted i gymsalen til Šienos-fengselet, hvor AB Breivik sitter fengslet.

Ingen garanti

22. juli 2011 drepte AB Breivik, nå 42 år, totalt 77 mennesker.

Først detonerte han en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter bombingen, som kostet åtte mennesker livet, reiste AB Breivik til øya Utioja, hvor han skjøt og drepte ytterligere 69 mennesker på Arbeiderpartiets ungdomslags sommerleir.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de oppmuntret til multikulturalisme.

Rosenqvist er den eneste psykiatriske sakkyndige som er kalt til å gi sin vurdering under denne høringen. Hans vitneforklaring kan være av avgjørende betydning for rettens avgjørelse om AB Breivik kan løslates tidlig. De fleste eksperter tror imidlertid at forespørselen vil bli avvist.

Gjennom onsdagens økt satt AB Breivik stille, men R. Rosenqvist ristet flere ganger på hodet mens han snakket.

Selv klaget han i retten på forholdene for forvaring, og sa han ble behandlet «som et dyr» og ikke tillatt å ha normal kontakt med omverdenen.

AB Breivik har tre celler, et fjernsyn, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengselet.

I 2016 fikk han den norske stat dømt av en domstol for «umenneskelig» og «nedverdigende behandling» mot seg, fordi han holdes adskilt fra andre fanger. Lagmannsretten omgjorde denne avgjørelsen.

– En person som er funnet skyldig i en forbrytelse kan ikke garantere at han ikke vil begå den igjen, fordi det avhenger av samfunnet og om han får en ny sjanse, sa AB Breivik onsdag til de tre dommerne.

Dette sa han da han ble bedt om å bevise at han ikke lenger var en aktivist som tok til orde for vold, slik han selv tidligere har hevdet.

AB Breiviks anmodning om å løslate ham tidlig deprimerte de pårørende til ofrene og de overlevende fra massakren. De fryktet ekstremisten brukte rettsmøtet som en plattform for å uttrykke sine politiske synspunkter og ba om å ikke gi ham den oppmerksomheten han ønsker.

Denne frykten ble bekreftet da AB Breivik ga en nazihilsen og holdt en lang tale om hvit overherredømme og nasjonalsosialisme.