Tilføyelse av en kommentar fra Association of Lithuanian Banks.

Vi lever i en komplisert geopolitisk situasjon. Den ene er inflasjonskrisen som følge av Russlands krig mot Ukraina, som sentralbankene svarte på med å heve styringsrentene. Oljebankene får i dag uvanlig høye netto lønnsinntekter. Selv i dag vil solidaritetsstønaden som brukes midlertidig på deler av netto lønnsinntekt til syvende og sist styrke oljeforsvaret. Rask implementering av infrastrukturprosjekter vil også hjelpe Litauen til å takle resesjonen raskere, sa G. Nausda i rapporten.

Den midlertidige banksolidaritetsskatten ble årlig betalt til oljebanker, trolig med en omsetning på over 1 milliard. EUR av overskudd, som anses som upassende, er fortjeneste for Den europeiske sentralbanken (ECB) for å heve lønnssatsen.

Byggingen av det midlertidige solidaritetsfondet forutsetter at alle banker og kredittinstitusjoner skal betale gebyret i to år, og gebyret vil være 60 % av bankens netto lønnsinntekt, mer enn 50 % av gjennomsnittsinntekten i fire dårlige år.

Skatteregningen er på over 400 millioner. EUR vil bli brukt til militært og sivilt forsvar og transportinfrastruktur.

Liberale og liberale, partnerne til den regjerende koalisjonen, har rykket nærmere den nye banken. Representant for den liberale fraksjonen Vytautas Mitalas sa tidligere at Litauen med en slik avgjørelse skaper farlige presedenser som kan koste mye mer enn det som kan kreves inn fra den midlertidige skatten, og den liberale leder Viktorija milyt-Nielsen, presidenten for Seimas, hevdet at skatten setter en farlig presedens når myndighetene i tillegg kan beskatte sektorer som har fungert med suksess en stund.

At kommersielle banker tjener ekstra penger etter ECBs pengepolitiske endring er ifølge statsminister Ingrida Imonyts ikke deres driftsresultat, men husleien. Ifølge regjeringssjefen er formålet med skatten å løse de grunnleggende problemene med Litauens forsvarsevner.

Tidligere har statsministeren sagt at hun forstår at bankene ikke vil være fornøyde, men ifølge henne er det ikke et så moralsk spørsmål.

Finansminister Gintar Skaist sa at Litauen var det fjerde landet i EU som innførte en slik skatt for banker.

Association of Lithuanian Banks ba president G. Naus legge ned veto mot lovforslaget.

Foreningen: Vi er skuffet

Vi er skuffet over situasjonen. Som vi gjentatte ganger har påpekt, er organiseringen av en rettsprosess som ikke er i samsvar med grunnloven i vårt land totalt uakseptabel for en sektor dominert av utenlandske investorer. Nå vekker de praktiske problemene med å implementere denne innovasjonen allerede bekymring, sier den litauiske bankforeningen i sin pressemelding.

Det er overraskende at vedtakelsen av det nye gebyret for banker tvinges fram selv i mangel av klarhet om hvordan det skal beregnes og betales, ifølge bankforeningen. Foreløpig er det kun planlagte etterskattelover som kan kreve IT-oppgradering av banksystemer, men det er fortsatt tid til diskusjoner eller enda mer til utvikling av løsninger.

Foreningen minner om at Seimas tidligst må verifisere gyldigheten av skatteloven ti måneder etter publiseringen.

Derfor er ikrafttredelsen av den nye loven fra vedtaksdatoen ikke forenlig med kravene som gjelder for disse rettsaktene og med det konstitusjonelle prinsippet om rettsstaten, ifølge pressemeldingen.

Etter foreningens vurdering strider den nye loven mot prinsippet om likestilling av personer som er stadfestet i Grunnloven, bryter med reglene om statsstøtte og ødelegger statens troverdighet i internasjonale investorers øyne.