Peras Giuntas av H. Ibsen for første gang ved Litauens dramateater

Posted On: juni 5, 2022

Dramaets egenart

Per Giunt er ekstremt populær ikke bare i Norge, men over hele verden. Hva er spesielt med dette ibsen-dramaet?

1800-tallet Ibsen, bosatt i Norge, var en modig forfatter som kritiserte datidens hyklerske samfunn i sine dramaer. Hovedpersonene i skuespillene hans (sannsynligvis som ham) kunne ikke tilpasse seg denne hverdagslige virkeligheten der statusen til mannen og rikdommen han hadde var det viktigste. Mishandlede mennesker ønsket for enhver pris, leve et dobbeltliv: late som de er anstendige i offentligheten, representere moralske standarder, oppmerksomme på andres følelser og behov, og oppføre seg uendelig egoistisk foran dem.

Ibsen tålte ikke løgn og bedrag, og derfor tok han i realistiske dramaer et kritisk blikk på det sosiale miljøet i sin tids samfunn, skildret virkeligheten slik den er, offentliggjorde det som vanligvis var taus. Dramaene hans domineres av en analyse av menneskets indre verden, funnet mellom ulike motsetninger: selvtilstedeværelse og tilpasning, løgn og sannhet, fornuft og galskap, etc.

Alt dette er typisk for Peru Giuntu, et dramatisk dikt rikt på motiver fra norsk mytologi og spektakulære gjenspeilinger av naturen. Det er historien om den mytiske karakteren Pera Gunta og eventyrene på reisen hans. Samtidig søker H. Ibsen å latterliggjøre ham på 1800-tallet. samfunnet, så det er mye ironi i dramaet. Den berører mange emner og underemner som fortsatt er aktuelle i dag. Identitet og eksistensielle spørsmål dukker opp, det samme gjør det 21. århundre. Mann.

Kontekst: Det norske forfatterdramaet tolkes av en ungarsk regissør i sammenheng med dagens Europa, så stykket er rikt på 1900-tallet. mønstre gjenkjennelige for litauere som overlevde transformasjonene. / Foto av D. Stankeivičius

Knut Ove Arntzen, professor ved Universitetet i Bergen og teaterforsker som studerer H.bsens arbeid, delte noen interessante fakta om verkets fødsel. Interessant nok begynte H. Ibsen sin karriere som dramatiker med vodeville – vittige forestillinger, supplert med sanger og danser. Dramatikeren skrev ikke bare dramaer av denne sjangeren, men regisserte dem også selv. Han har satt opp over 50 franske vaudeviller på scenen til Bergen teater. Av denne grunn visste han utmerket godt hvordan teatret kunne være ironisk og hvordan man kunne formidle tradisjonen med europeisk komedie i realismens stil.

Fra kritikk til berømmelse

Etter å ha fått denne kreative erfaringen flyttet H. Ibsen fra Bergen til Oslo, hvor han i 1860 ble sceneinstruktør og kunstnerisk leder ved Christiania Teater. «Så gikk han gjennom vanskelige tider, giftet seg, men møtte en vanskelig økonomisk situasjon, begynte å misbruke alkohol. Han ble tvunget til å ta en pause fra karrieren på grunn av utmattelse.» Ibsen fikk stipend for å reise til Italia, hvor han skrev Pera Giunta i 1867, en slags norsk tegneserie som senere ble Norges nasjonale drama, sier KOArntzen.

Peras Giuntas ble bygget i 1876. ved Christiania Teater i Oslo som et nasjonalromantisk drama. Forestillingen ble produsert av Christian Ludwig Jørgensen, teatrets svenske regissør. De to første aktene av dramaet ble iscenesatt. Musikken til den første kreasjonen ble komponert av komponisten Edward Grieg. Dette dramatiske diktet var imidlertid et mer lesbart verk fordi det var vanskelig å konstruere på 1800-tallet. på teaterscenen. På den tiden ble den ikke helt forstått, verdsatt og møtt med mye kritikk.

Hva vil det si å være fri? Gjennom dette prismet prøver jeg å kombinere erfaringene til hovedpersonen, ungarsk og litauisk.

Det er nå en utfordring å bygge et drama skrevet i vers, fragmentarisk, med en plutselig endring i tid og rom for scenene, et drama som utforsker den indre verdenen til hovedpersonen i teatret. Peras Giuntas er for det meste satt opp i musikkteater rundt om i verden, men det er noen interessante samtidstolkninger og dramaer i teatret. I Litauen (under sovjettiden og etter returen til uavhengighet) opptrådte Peras Giuntas i form av ballett, musikalsk fremføring og rockeopera. 2012 regisserte Oscar Korshunov dette dramaet ved Dramaten og mottok en prestisjetung pris.

Litauisk gigant

Til nå har dette dramaet av H. Ibsen alltid overgått det litauiske dramateateret. Skuespillertroppen og regissøren NKDT C.Polgár fra Ungarn, dramatikeren Ármin Szabó-Székely, kunstneren Lili Izsák og komponisten Tamás Matkó sørget for å rette opp denne feilen.

Regissøren analyserte dette stykket perfekt – både regisserte det og spilte hovedpersonen selv, ettersom han er kjent i hjemlandet ikke bare som regissør, men også som skuespiller. C. Polgár tolker dristig dramaet på jakt etter sammenhenger med opplevelsen til en person som lever i dagens Europa, spesielt i den post-sovjetiske konteksten. I stykket vil Per Giunt bli fremstilt som en fyr som kjemper for frihet, er full av drømmer, men etter hvert som han blir eldre mister han nyansen av adel og blir til egoistiske ambisjoner. Den yngste karakteren spilles av skuespilleren Dovydas Pabarčius, den eldste – av Dainius Svobonas.

«Per Giunts historie minner meg om barndommen min, da jeg vokste opp i Ungarn og da sovjetregimet kollapset. Vi vil ha demokrati, vi må ta ansvar, vi må forplikte oss. Etter å ha gjenvunnet friheten vår, ble vi i samme blokk med leiligheter, en eller annen vane med å oppføre seg som tanker om egeninteresse eller frykt for å være utenfor mengden, dette er opplevelsen til hovedpersonen, ungarere og litauere,» sa C. Polgár.

Forestillingen, der realisme smelter sammen med surrealisme, vil føle ånden fra 1990-tallet. Følelsene til mennesker som bor i sovjetiske bygårder – noen som ønsker å nyte tankefrihet og andre som ikke kan ikke bli kvitt det gamle tankemønsteret – vil puste følelsene deres. Ved å overføre eventyrene til Per Gunt til det moderne miljøet beholdt regissøren H. Ibsens humor i dramaet. «Ibsen har en rar, men veldig god humor. Noen ganger misforstår folk ham. Når du tenker på Ibsen, tenker du på noe mørkt, men jeg synes han er veldig vittig,» sier artisten.

navn og ansikter

Kreativt team av «Pero Giunto»: regissør Csaba Polgáras, dramatiker Á.Szabó-Székely, scenografi og kostymedesigner L.Iszák, komponist T.Matkó, skuespillere D.Svobonas, D.Pararčius, Eglė Mikulionytė, Kamilė Lebedytė, Be Martynaytė , Kęstutis Povilaitis, Artūras Sužiedėlis.

Premiere – 17., 18., 19. september. På den store scenen til Nasjonalteateret i Kaunas. 19. september, etter premieren, blir det diskusjon med regissør C.Polgár, dramatiker Ármin Szabo-Székely og norsk teaterlærer KOArntzen. Diskusjonen vil bli moderert av NKDTs kunstneriske leder, teatrolog Edgar Klivis.