For produksjon av vindturbiner eller batterier til elbiler, som det i økende grad vil bli behov for, pågår forberedelser for å trenge ned i havdypet.

Enorme leteområder

Norge har annonsert planer om å utforske et havområde som er halvannen ganger så stort som Norges landareal for å utvinne mineralene som trengs for å redusere effektene av klimaendringer.

Leteområdet etter havbunnsmineraler er 592 tusen. kvadratkilometer, og arealet av selve Norge er 385 tusen kvadratkilometer.

Havbunnsleteplanene er allerede godkjent av Stortinget, som har 169 medlemmer. Beslutningen om å starte utforskningen av Nord-, Norske- og Barentshavet var ikke lett. I Norge er det mange som er imot havbunnsgruvedrift. Det antas at utvinning av mineraler fra havbunnen kan ødelegge havmiljøet, fisk og alt levende i havbunnens gruveområder.

Noen norske politiske krefter planlegger å starte en kamp mot regjeringens planer om å utnytte mineraler fra havbunnen.

Leting: Oljedirektoratet lyser ut et slikt potensielt mineralleteområde på havbunnen, som er 1,5 ganger større enn selve Norges territorium. Foto av Oljedirektoratet (npd.no).

Norge ble rik av havet

Norge er et av landene som hovedsakelig bruker elbiler, og stadig flere skip utstyrt med alternative drivstoffmotorer krysser fjordene.

Det er imidlertid ikke dette som driver Norge til å gå ut i dyphavet. Selv om norsk natur er vakker, har leveforholdene blant steinene alltid vært dårlige. Norge har blitt et av de rikeste landene i verden, ikke så mye på grunn av det vakre landskapet, men heller på grunn av bruken av varene havet gir.

Norge var kjent for fiske og produksjon av fiskeolje. Etter andre verdenskrig satset det stort på oljeleting og produksjon, samt gassproduksjon i havene utenfor norskekysten. Norge får også betydelige inntekter fra etablerte rederier, cruiseskip og fiskeoppdrett.

Havbunnsgruvedrift blir sett på som en ekstremt lovende ny gren av norsk virksomhet for fremtiden.

Havbunnsgruvedrift blir sett på som en ekstremt lovende ny gren av norsk virksomhet for fremtiden.

Det mest interessante er at i Norge støtter kjente bedrifter og institusjoner som Oljedirektoratet og havforskningsinstitutter i enkelte norske byer nye energiutviklingsprosjekter. Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen planlegger å bli med i jakten på nye fossiler på havbunnen.

Det antas at tankskip bedre enn noen innser at æraen med drivstoffproduksjon fra petroleumsprodukter vil ta slutt før eller siden. Det er derfor det søkes etter nye kilder for energiproduksjon som respekterer miljøet.

Oljeindustridirektoratet har publisert data fra en første studie, der det slås fast at havbunnsmineralene på norsk sokkel består av sulfider, en manganskorpe hvor kobber, kobolt, nikkel, sink og andre forbindelser.

Forskning: En spesiell robot tar mineralprøver fra norsk havbunn. Foto ved Bergen maritime universitet.

For forsøkene, region nord

Norske medier melder at deres land kan bli det første i verden til å søke energiressurser til neste generasjons enheter på havets bunn.Nå utvinnes råvarer til batterier til elbiler og komponenter til vindturbiner og andre enheter ny generasjon fra landminer utenfor Norge.

Norge planlegger å utvikle ikke bare havbunnsgruvedrift, men også hele produksjonskjeden av nye energikomponenter. Det ville ikke være overraskende om det dukket opp nye elbiler eller andre spesielt effektive virkemidler i Norge.

Det er lagt opp til at Norge skal starte med å utvinne, på forsøksbasis, mineraler fra hav i nordområdene. Regionen som er nevnt er Harstad, som ligger nord for Lofoten. Interessant nok er ikke innbyggerne i Harstad og de lokale myndighetene absolutt motstandere av offshore gruvedrift i nærheten av deres område. Den nye industrien forventes å skape mange godt betalte arbeidsplasser i området og for lokale innbyggere.

Sjømineraler vil bli utvunnet til en dybde på omtrent en kilometer.

For å prøve å utvikle den nye energiindustrien, satser Norge også tungt på utvikling av neste generasjons skip.

Nylig ble det kunngjort at fullt autonome passasjerskip, laget av ren teknologi, vil begynne å seile på eksperimentell basis i Stockholm-området mellom øyene. Deres skapere og initiativtakere til eksperimentet er forskere fra Norges Maritime Universitet i Bergen.