Norges etterretningstjenester sa fredag ​​at utvisningen av 15 russiske ambassadeansatte mistenkt for å være etterretningsagenter hadde redusert risikoen for russisk spionasje betydelig, men ikke helt eliminert den.

Torsdag kunngjorde det nordiske landet at det hadde erklært 15 russiske diplomater – rundt en tredjedel av ambassadeansatte i Oslo – for persona non grata fordi de hadde «drevet med aktiviteter uforenlig med deres diplomatiske status».

Avgjørelsen økte spenningen mellom Oslo og Moskva, som allerede var anstrengt etter at Russland invaderte Ukraina.

– Risikoen for spionasje fra Russland har ikke gått bort, men den har gått betydelig ned, sa Inger Haugland, leder for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), fredag ​​på en pressekonferanse.

Hun forklarte at de som ble sendt var «spesialister på ulike felt».

Ifølge henne drev disse personene blant annet med rekruttering av etterretningskilder, avlytting og teknisk spionasje og anskaffelse av teknologi.

Haugland ga eksemplet med en mistenkt etterretningsoffiser som forsøkte å skaffe seg «avansert undervannsteknologi» på vegne av russisk militær etterretning (GRU).

Ifølge PST, mens russisk spionasjevirksomhet under diplomatisk dekke ble kompromittert, forble andre kanaler åpne.

I. Haugland viste til at det er fare for spionasjebesøk, såkalte «sleeper agents», sivil etterretningsinnhenting og nettspionasje.

«Risikoen for spionasje har endret seg på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina,» bemerket tjenestemannen.

«Russland har mer å vinne og mindre å tape på spionasje i Europa og Norge,» la hun til.

Ifølge PST er det skandinaviske landet spesielt interessant for Moskva på grunn av våpenindustrien og energisektoren.

Moskva har lovet å svare på utvisningen av 15 ansatte fra sin ambassade.

– Dette er nok et ekstremt fiendtlig tiltak, som vil bli fulgt av gjengjeldelsestiltak, sier talsmann for den russiske ambassaden Timur Chekanov til AFP.