Møtet diskuterte styrking av bilateralt militært samarbeid, geopolitiske endringer og sikkerhetssituasjonen i Østalliansens flanke, samt spørsmål om støtte til Ukraina.

Under besøket observerte sjefen for Forsvaret NASAMS mellomdistanse luftvernsystemer kampskyteøvelser på Andøya øvingsfelt, ved å bruke den nye High Mobility Launcher (HML) generasjonen og evaluere mobiliteten og hurtigberedskapsevnen til det nye våpenet. I mai, etter besøket av generalløytnant Valdemaras Rupšis til denne treningsplassen, vil det finne sted kampskyteøvelser, der soldater fra det litauiske luftforsvaret vil delta. Litauiske soldater vil også delta i denne kampskyteøvelsen med NASAMS-systemer neste år.

Overføringen av NASAMS-systemer til Litauen, deres absorpsjon og integrering i vårt lands forsvarsevner er et av de tre store nyere moderniseringsprosjektene til det litauiske forsvaret, utført i samarbeid med Norge. Etter å ha overlevert NASAMS-systemene til Litauen for to år siden, bidrar Norge for tiden aktivt til opplæring og opplæring av spesialister fra Luftforsvarsbataljonen til det litauiske luftforsvaret.

Ifølge sjefen for de litauiske væpnede styrker er Norge en pålitelig alliert av Litauen, som vi har et langsiktig fruktbart bilateralt og multilateralt samarbeid med og en reell forståelse av nye trusler. Litauen setter stor pris på Norges bidrag til regional sikkerhet og forsvar. Norge reagerte raskt på Russlands krig mot Ukraina og den endrede sikkerhetssituasjonen på Alliansens østflanke og økte sine tropper i NATOs frontstyrkebataljon ved å sende en ekstra tropp med mekanisert infanteri med militært utstyr og ved å utvide rotasjonen av styrkene i Litauen.

«Litauens samarbeid med Norge startet fra gjenopprettingen av Litauens uavhengighet i 1990. Litauen har alltid følt stor støtte fra Norge, spesielt nå. Tilstedeværelsen av norske soldater på litauisk territorium og deres forpliktelse til vår sikkerhet er spesielt viktig, fordi vi ikke bare ha en mektig alliert med høy kampberedskap, men også en sann venn. Sammen er vi sterke, sa sjefen for de litauiske væpnede styrker.

Med henvisning til den geopolitiske situasjonen og sikkerhetsutfordringene i regionen, understreket sjefen for de litauiske væpnede styrker at det var klart for alle at hvis noen bestemte seg for å okkupere vårt territorium, ville vi forsvare oss sammen med våre allierte. Litauen stoler på Norge og andre allierte og er stolte av å tilhøre NATO-familien.

Siden starten av utplasseringen i Litauen i 2017. Norske tropper, samt tungt militært utstyr, roterer stadig i bataljonen til de viktigste NATO-styrkene. Kampflyene til Royal Air Force i denne staten har gjentatte ganger oppfylt oppdraget til det baltiske luftpolitiet og voktet luftrommet til Litauen, Latvia og Estland.

Et intensivt bilateralt militært samarbeid har fortsatt siden gjenopprettingen av Litauens uavhengighet, og tette bånd forener den litauiske og norske marinen og luftstyrkene. Litauen kjøpte militære patruljebåter fra Norge. Innsatsen til denne staten styrket luftforsvaret til Litauen. sende RBS-70 luftvernsystemer og radarer som er brukt til dags dato.

Spesialoperasjonsstyrkene til de to landene samarbeider. Soldater fra disse styrkene deltar i felles internasjonale øvelser i Litauen, Norge og andre land – «Flaming Sword», «Cold Response», «Tundra», «Trišakis jungtis». Trident Junction) og lastlandingsøvelser. Utarbeidelse av Air Strike Guides (JTAC) pågår.