Norges barnevernsbyrå, også kjent som Barnevernet, har møtt intens internasjonal kritikk for å ha varetektsfengslet barn uten en gjennomsiktig rettsprosess.

Kritikere formerer seg
Norges barnevernsbyrå, også kjent som Barnevernet, har møtt intens internasjonal kritikk for å ha varetektsfengslet barn uten en gjennomsiktig rettsprosess. Også for å nekte å samarbeide med barnevernsbyråer i andre land. Borgere fra Polen, Russland, Litauen, India, Brasil og andre land har allerede uttrykt lignende kritikk. Argumentene er de samme: en ensidig beslutning og ødeleggelse av familier. Sveriges Socialstyrelse har innrømmet at de ikke har noen mulighet til å hjelpe foreldre hvis barn blir fjernet fordi Norge ikke er medlem av EU og ikke har ratifisert Haagkonvensjonen. – Jeg kan ikke se noen juridiske tiltak eller avtaler for å bringe disse barna tilbake til landet. Barna bor i Norge og der gjelder lokale regler, sier Kajsa Laxhammar, jurist i den svenske Socialstyrelsen.

Sammenlignet med nazistene
Den svenske statsborgeren Alexandra Hasselström ble fratatt sine tre barn for fire år siden: Sol, Tor og Karl. Siden den gang har kvinnen forsøkt å få dem til å flytte til Sverige. Etter å ha mistet barna sine, vender hun tilbake til hjemlandet og stifter en ny familie. Selv om svenske myndigheter mener at kvinnen er i stand til å ta seg av barna, nekter Barnevernet å returnere dem. For noen måneder siden sammenlignet Tsjekkias president Miloš Zeman Barnevernet-tjenesten med nazistenes Lebensborn («Livets Kilde»)-programmet. Det kommer etter at to tsjekkiske gutter ble nektet å returnere til sin mor og forbudt å snakke tsjekkisk på sjeldne utflukter med barna.

Sett pris på med omhu
Den norske advokaten Dag Sverres Aamodt, som har representert foreldre mot barnevernet i mer enn femti saker, sier Barnevernet ofte ikke har rettslig grunnlag for å overta barnevernet. «Tjenesten kan kritisere helt normale ting, for eksempel når en mor koser seg med en toåring i sengen en lørdag morgen, eller at en av foreldrene tok en øl en søndag ettermiddag. Alle i en sårbar situasjonen er redd for Barnevernets avgjørelser», forklarer advokaten. Utenriksdepartementet i Litauen har ifølge nyhetstjenesten Reuters utarbeidet retningslinjer for innbyggerne om hvordan de kan unngå uønsket oppmerksomhet fra denne norske barneverntjenesten. Dokumentet råder foreldre til å unngå støyende konflikter og organisere støyende fester. Dette kan bli et argument for at det skapes et upassende miljø for å oppdra barn.

---

I tillegg

Oppfordrer Norge til å ratifisere konvensjonen

Under sesjonen til Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) holdt i Strasbourg Medlem av Seimas Birutė Vėsaitė (bilde) initiativ ble det tatt opp en uttalelse som oppfordret Norge til å ratifisere Haagkonvensjonen av 1996 så snart som mulig. Erklæringen ble signert av parlamentarikere fra 10 land. Norge, som planla å ratifisere konvensjonen våren 2015, forsikrer nå at den vil gjøre det i 2016. «Problemet med fjerning av barn fra familiene deres er i ferd med å bli transnasjonalt. Ettersom prosessene med globalisering og fri bevegelse av mennesker blir mer aktive, borgere fra forskjellige land står overfor kulturelle forskjeller, og ulike tilnærminger til barneoppdragelse og ulike lovbestemmelser gir opphav til misforståelser og forårsaker problemer», sa B. Vėsaitė på pressekonferansen holdt til Seimas «Om mottak av barn av litauiske statsborgere fra emigrantfamilier i Norden og Storbritannia». Essensen i resolusjonen hun foreslår er ifølge parlamentarikeren at opprinnelseslandet til barnet må være hovedfaktoren når man skal avgjøre spørsmålet om omsorgen for barnet. «Adopsjon i et annet land enn barnets opprinnelsesland anses som en siste utvei etter bestemmelsene i konvensjonen. Haagkonvensjonen fra 1993 om beskyttelse av barn og samarbeid i saker internasjonal adopsjon legitimerer dette prinsippet ved å fastslå at adopsjon må være basert på fremfor alt om muligheten for å plassere barnet i opprinnelseslandet. Det er derfor vi ber om adopsjon og implementering av Haagkonvensjonen om barnets rettigheter så raskt som mulig, sa B. Vėsaitė. Ifølge Orinta Leiputė, et medlem av Seimas som deltok på pressekonferansen, vil den norske ambassaden bli kontaktet med en forespørsel om å jobbe så aktivt som mulig med litauiske miljøer. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot nyankomne litauere, og informere dem om de mulige konsekvensene av hva som kan skje med barn på grunn av den høye sysselsettingsgraden til foreldrene og den påståtte omsorgssvikten av barna deres.