Norge øker sin militære beredskap, sa landets statsminister mandag og understreket at det ikke var noen direkte trussel mot Norge.

Norges statsminister Jon Gahr Støre forklarte at grunnlaget for å styrke sikkerheten er Russlands aggresjon i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen forårsaket av krigen i Europa.

– Hæren øker beredskapen i Norge fra i morgen. Vi er i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår, sa JG Støre.

Den norske statsministeren bemerket at selv om det ikke er noen direkte trussel mot Norge, som er medlem av NATO, må landet som grenser til Russland være klar for hva som helst.

«Det er ingen tegn på at Russland utvider sin offensiv til andre land, men de økte spenningene betyr at vi er mer utsatt for trusler, etterretning og annen påvirkning.» Derfor må alle NATO-land, inkludert Norge, være mer på vakt», sa JG Støre på en pressekonferanse mandag.

Regjeringen trappet opp den militære beredskapen allerede før krigen startet, og har gjort det gjentatte ganger siden.

Forsvaret har de siste ukene intensivert sin virksomhet og patruljerer rundt sentral infrastruktur i Nordsjøen. I tillegg er viktig landinfrastruktur også beskyttet, noe som hjelper rettshåndhevelse.

«Det er ingen grunn til å tro at Russland vil forsøke å invadere Norge»

Den norske statsministeren la til at han ikke trodde Russland ville søke å involvere Norge direkte i krigen.

– Det er ingen grunn til å tro at Russland direkte vil involvere Norge i en krig, men vi må være mer årvåkne, sa JG Støre, og bemerket at ingen spesifikk hendelse ville ha fått regjeringen til å styrke beredskapen.

Statsministeren understreket imidlertid at utsiktene for trusselen er alvorlige. Han trakk blant annet oppmerksomhet til registrerte droner og gassrøreksplosjoner i Østersjøen.

«Vi gjør dette for å sikre at Norge er godt forberedt og i stand til å operere. Vår viktigste oppgave er å beskytte Norge og alle menneskene som bor der. Vi gjør det som er nødvendig for å ivareta sikkerheten til landet vårt», forklarte JG Støre .

Ingen vesentlige endringer for beboerne

Den norske statsministeren tror ikke befolkningen vil oppleve vesentlige endringer på grunn av økt militær beredskap.

«Jeg tror ikke folk vil møte store endringer i hverdagen som følge av den økte sikkerheten.» Dette gjelder vårt militære apparat, vårt personell og måten operasjoner utføres på, forklarer JG Støre.

«Den økte beredskapen vil merkes på kysten og i landinstallasjoner der styrker nå er stasjonert.» I tillegg vil det være mulig å se soldater, fordi omgrupperinger og øvelser vil finne sted. Men jeg tror som sagt ikke det kan være en veldig synlig ting i hverdagen», avsluttet statsministeren.

Nåværende situasjon

Norge hadde allerede skjerpet sikkerheten på sine strategiske steder etter at det ble registrert mistenkelige droneflyvninger nær olje- og gassplattformer i landet, samt mistenkt sabotasje av gassrørledningen Nord Stream Østersjøen.

De siste ukene har flere russere blitt arrestert i Norge for ulovlig flyging av droner i landets luftrom eller brudd på restriksjoner på fotografering i restriksjonsområder.

I forrige uke kunngjorde også Norges kontraetterretningstjeneste arrestasjonen av en mann mistenkt for å være en undercover russisk agent og ifølge eksperter en militær etterretningsoffiser.

Forsvarsminister Bjørn Arilds Gram sa økt militær beredskap vil omfatte tiltak knyttet til logistikk, kommunikasjonssikkerhet og sikkerhet for militære installasjoner.

Forsvarets viktigste oppgave er å bevare freden og sikkerheten i landet og forhindre konflikter, bemerker sjefen for hæren, Eirik Kristoffersen.

Han forklarer at av denne grunn må hæren tilpasse sin virksomhet til en bestemt situasjon som til enhver tid kan oppstå.

– Vi ønsker nå å forberede oss på slike ting ved å omprioritere noen av de planlagte aktivitetene for å bygge beredskap, operativ evne og utholdenhet, sa Kristoffersen.

Han påpeker at vi har å gjøre med en usikker situasjon.

«Vi snakker om bruk av atomvåpen – vi har aldri hørt slike diskusjoner før. Det var en eksplosjon av en gassrørledning i Østersjøen, droner fløy rundt oljeplattformer i Nordsjøen «Videre ser vi at Russlands grenser allierte har også økt beredskapen ved grensene. Alle disse tingene gjør situasjonen tåkete, uforutsigbar. Derfor er det vanskelig å finne nøyaktig hva vi gjør – vi kan ikke. Men vi gjør alt for å øke vår beredskap, tilgjengelighet av styrker og for å kunne reagere bedre når en bestemt situasjon oppstår», lærte hærsjefen.

Etter hvert som spenningen mellom Russland og Vesten øker, har Norge allerede økt militærbudsjettet og trappet opp etterretningsinnsatsen nord i landet, der landet deler en 198 kilometer lang grense med Russland.

Drevet av thelocal.no og nrk.no.