militært fottøy til din bedrift i Norge

Vi møtte Valery Svitov i snøen i Oslo. I motsetning til Litauen manglet det ikke på snø her, men ifølge vår samtalepartner har vinteren i Norge ennå ikke vist tenner.

Valerijus er en sersjant i det litauiske forsvaret som gikk inn i reserven for 8 år siden. Den tidligere soldaten bor for tiden med familien sin i et prestisjefylt område i Oslo, kjører Norges favoritt Tesla, og snakker stort sett norsk på jobben.

Ifølge den tidligere hærsersjanten var det ikke lett å bosette seg i Norge. Men nå har Valery startet flere forskjellige virksomheter. Han har ledet Norges Litauiske Ungdomsforbund i mer enn tre år.

– Hvordan gikk det til at du ble soldatentreprenør?

– Etter at jeg forlot hæren, måtte jeg lukke soldatens livsbok og begynne å skrive en ny, som sivil og utlending, i det uendelig gjestfrie kongeriket Norge.

Mens jeg fortsatt bodde i Litauen, skaffet jeg meg spesialiteten markedsføring, takket være at jeg lærte mye om forretning, markedsføring og salg. Dette området fascinerte meg mye. Så fort jeg kom, begynte jeg å lære norsk.

Kunnskap om landets lover og tidligere yrkeserfaring var grunnlaget for å starte ditt første byggefirma.

Jeg skjønte raskt at vi betalte for mye for utlendinger, så jeg opprettet regnskaps- og markedsselskaper, og etter å ha samlet nok kunnskap og erfaring ble konsulentselskapet Fenixera åpnet.

Noen ganger tuller jeg med at jeg hjelper mine fremtidige konkurrenter å bosette seg i Norge, men her vil det alltid være nok plass til hardtarbeidende folk med et klart mål.

– Ber mange litauere om konsultasjoner?

– Ja, starter med arbeidere i byggesektoren og slutter med folk som ønsker å starte en bedrift i Norge.

Vi har utvidet tjenestetilbudet fra bedriftskurs i Norge for de som ønsker å endre spesialitet og jobbe på kontoret, for å hjelpe bedrifter med ikke bare å danne seg en idé, men også komme frem til sluttresultatet.

– Var ikke de første selvstendige stegene i næringslivet skremmende? Det er tross alt et annet land, andre skikker.

– Det var selvfølgelig skummelt … Spesielt de første stegene med det første selskapet jeg åpnet, men ved å jobbe i store norske selskaper fikk jeg mye kunnskap og erfaring innen områdene hvor jeg driver mine nåværende virksomheter.

Jeg klarte å venne meg til det andre landet ganske lett, for jeg kunne ikke si at jeg hadde smakt det sivile livet for mye.

Etter å ha tilbrakt så mange år i hæren, tror jeg den samme tilpasningen, kanskje litt lettere, ville vært i Litauen.

Norske skikker er ikke veldig forskjellige fra litauiske, men å lære et språk gjør det enklere og raskere for nordmenn å komme inn og akseptere hverandre som venner, forretningspartnere og kolleger.

Felles interesser hjelper også mye: business, felles interesser. Som et resultat begynte jeg gradvis å samhandle med familier med kolleger.

– Hvorfor valgte du Litauen for utviklingen av virksomheten din? Er han påvirket av ønsket om fedrelandet?

– Jeg savner Litauen. Da jeg innså at etablerte virksomheter i Norge allerede er ganske stabile og lønnsomme, bestemte jeg meg for å satse på forretningsutvikling i Litauen. Spesielt siden norske gründere i økende grad interesserer seg for Norge.

Jeg tror denne avgjørelsen var delvis påvirket av ønsket om å besøke hjemlandet oftere og oftere, og Litauens prestasjoner på ulike områder innen vitenskap og innovasjon var ikke mindre betydningsfulle.

Av disse grunnene så jeg store muligheter for forretningsutvikling i Litauen.

Det er mange hardtarbeidende mennesker i Litauen, så det er åpenbart at landets konkurransemuligheter øker hvert år, og Litauen blir en stadig mer seriøs aktør i Europa.

Da jeg bestemte meg for å utvide virksomheten min og var på utkikk etter pålitelige partnere, husket jeg umiddelbart min tjenestevenn Augustus. Jeg kaller ham en venn, selv om han var min soldat under min tjeneste, var jeg sjefen for enheten hans, og nå er han og min kone mine partnere.

Jeg tok kontakt med August fordi vi alltid har hatt et godt forhold. Augusts kone, Inga, er en profesjonell og erfaren finansmann.

Det var helt naturlig at jeg valgte Inga, en pålitelig og kompetent fagperson, til å lede virksomheten min i Litauen.

I Litauen har vi opprettet en avdeling av Fenixera, som hjelper bedrifter i landet med å utvikle sine aktiviteter i Norge, med andre ord bygger det en bro mellom Litauen og Norge.

Det er snart et år siden den vellykkede starten av vår divisjons virksomhet i Litauen, og vi planlegger for tiden å fortsette å utvide vår virksomhet i andre europeiske land.

– Du deltok i internasjonale operasjoner i Irak og Afghanistan. Etter din mening, hvilken erfaring er mest nyttig i virksomheten?

– Jeg er takknemlig for skjebnen, livet og venner i tjenesten, som måtte være i brennhete. Når du er borte fra dine kjære og i et miljø hvor du er trygg og rolig, forstår du viktigheten av å stole på jevnaldrende.

Disse menneskene blir en familie. Slik ser jeg for meg en bedrift hvor partnere og ansatte først må føle seg som familiemedlemmer som jobber og jobber mot et felles mål.

Det er viktig å ikke være redd for å ta ansvar for dine eller soldatenes handlinger, å respektere de som følger deg og fremfor alt å være ærlig med deg selv.

Det er uvurderlig erfaring for å ta logiske beslutninger i vanskelige situasjoner, som også er svært vanlig i næringslivet. Vilje og mål for å nå fastsatte mål for enhver pris – dette er det man lærer når man deltar i internasjonale oppdrag.

– Hvilket råd vil du gi til en soldat som går i reserve?

– Jeg har selv opplevd denne følelsen når man kommer inn i det sivile liv, hvor man starter en tilpasningsperiode, hvor man trenger å tilpasse seg en livsstil, holdninger og arbeid som er annerledes enn de rundt oss.

Etter dette stadiet, i kontakt med soldater som allerede er ute av reserven, og ser deres forsøk på å tilpasse seg miljøet uten regler og militæruniformer, er det et ønske om å dele informasjon og erfaringer.

Krigen og hæren vil alltid være med meg. Som de sier, det er ingen tidligere soldater.

Sammen med Fenixera planlegger vi å organisere kurs og workshops i Litauen for soldater som er utsolgt eller i ferd med å bytte militæruniform til sivil.

Det er mange muligheter i livet som folk noen ganger ikke engang tenker på… Noen trenger bare litt oppmuntring, deling av erfaringer og et eksempel for å motivere og veilede.

Rosalind Boyd

"Twitter Practitioner. Beer Evangelist. Freelance Gamer. Introvert. Bacon Lover. Webaholic."