Raminta Bučiūtė, advokat, databeskyttelsesekspert hos Glimstedt advokatfirma.
Fra 28. mai i år. Endringer i loven om urimelig handelspraksis og Civil Code trer i kraft, som påvirker alle selskaper som tilbyr produkter eller tjenester til forbrukere på nettet. Endringene i disse lovene er knyttet til innføringen til litauisk lov av det såkalte omnibusdirektivet, noen ganger referert til som den generelle databeskyttelsesforordningen (BDAR) for beskyttelse av forbrukerrettigheter.
Hvilke endringer i loven bør alle gründere som tilbyr varer eller tjenester til forbrukere i det elektroniske rommet være oppmerksomme på?
Vis søkeresultater
Vanligvis begynner enhver brukers opplevelse i elektronisk rom med et søk etter produkter eller varer. I følge statistikk velger forbrukere vanligvis varer eller tjenester fra de første sidene med søkeresultater. Derfor er det svært viktig for nesten enhver virksomhet som tilbyr varer eller tjenester på nettet å være på de første sidene med søkeresultater.
Endringer i loven om urimelig handelspraksis forplikter nettmarkedsplasser eller leverandører av sammenligningstjenester til å gi informasjon til forbrukere om nøkkelparametrene som bestemmer søkeresultatet som gis til forbrukere. Forklaringen skal gis direkte eller lett tilgjengelig og i en klar og enkel form for forståelse for forbrukeren.
Dette kravet gjelder ikke for næringsdrivende som kun lar forbrukere søke etter sine egne produkter og et felles grensesnitt for en nettbutikk eller markedsplass, det vil si en felles presentasjon av varene eller tjenestene som tilbys.
Det vil også være obligatorisk å tydelig angi om det er betalt for en høyere rangering i søkeresultater, for eksempel hvis en selger kjøper en plass på de første sidene av et søkeresultat som en annonse eller forplikter seg til å betale en ekstra (høyere prosent) av hvert salg hvis produktet eller tjenesten deres vises høyere i søkeresultatene. . Med andre ord regnes enhver tilleggsbetaling for en høyere plassering i søkeresultatene som annonsering og bør merkes deretter.
Brukerkommentarer
Når de velger varer eller tjenester, tar forbrukere ofte beslutninger basert på tilbakemeldinger fra andre forbrukere. 2021 Forbrukervernmyndighetene i EU gjennomførte en vurdering av nettbaserte forbrukerkommentarer på utvalgte nettsteder, og fant at forbrukerkommentarer på nesten to tredjedeler av nettstedene som ble vurdert, reiste tvil om deres autentisitet, som svært gamle.[1]
Fra 28. mai. Nettsteder som gir brukere tilgang til anmeldelser fra andre brukere, må gi informasjon om og hvordan de garanterer at anmeldelsene som legges ut er fra brukere som faktisk har brukt eller kjøpt produktet eller tjenesten. Tillat for eksempel kun kommentarer for registrerte brukere som faktisk har kjøpt et produkt eller abonnert på en tjeneste.
Det er også tilfeller der en bedrift betaler eller på annen måte oppfordrer til å legge igjen positive anmeldelser (anmeldelser) om den eller ansetter bedrifter som gir slike anmeldelser. For eksempel, på noen nettbaserte markedsplasser er forbrukervurderinger og -tall viktige for selgerrangeringer, så selgere har en tendens til å «kjøpe» positive anmeldelser. Slike handlinger anses som urimelig forretningspraksis som er forbudt.
Det er også tilfeller der brukerkommentarer blir feilaktig representert, for eksempel å vise negative kommentarer som nylige eller fremheve positive kommentarer.
Dermed er det forbudt å forvrenge forbrukernes meninger, å «kjøpe» dem og selge dem videre til andre.
Personlig prisinformasjon
Noen ganger kan brukere bli tilbudt en personlig premie basert på deres søkeresultater, kjente interesser og annen profilinformasjon. For eksempel kan en forbruker som har sett en bestemt kjole flere ganger eller søkt etter informasjon om den i andre nettbutikker bli tilbudt en bestemt kjole til en helt egen pris.
Forbrukere bør informeres i kontrakten om at prisen på produktet som selges til dem er personlig tilpasset ved hjelp av profilinformasjon (automatisert beslutningstaking).
Det er viktig at for å opprette en profil for en bestemt bruker basert på deres interesser og nettaktiviteter, innhentes brukerens samtykke for behandling av deres personopplysninger for profileringsformål. Ellers vil BDAR-kravene bli brutt.
Bøter for brudd på forbrukerrettigheter øker
Bøter for brudd på loven om urimelig handel vil bli beregnet i prosent. Bøter kan ilegges inntil 3 % av selskapets årlige omsetning, men ikke mer enn 100 000 euro. For gjentatte brudd innen samme kalenderår – opptil 6 %, men ikke mer enn EUR 200 000.
Etter ikrafttredelsen av BDAR ble antallet klager mottatt i Litauen angående beskyttelse av personopplysninger til befolkningen halvert på flere år. BDAR-forbrukerrettigheter vil også påvirke befolkningen. Dermed er det interessant for cyberspace å gjennomgå og revidere sin forretningspraksis overfor forbrukere.
[1] https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_22_394
Velg selskapene og temaene du er interessert i – vi informerer deg med et personlig nyhetsbrev så snart de er omtalt i «Verslo žinios», «Sodra», Registersenteret osv. kilder.
forretningstema
«Twitter Practitioner. Beer Evangelist. Freelance Gamer. Introvert. Bacon Lover. Webaholic.»